En radiosending eller en podkast er en historie fortalt ved hjelp av lyd. En god lydfortelling må være godt fortalt. Da engasjerer den de som hører på.
Kort sammendrag av videoklippet
Når vi bare har lyd å spille på, må lyden være god, og det som sies, må være bra.
Hold mikrofonen nært intervjuobjekt slik at lyden blir bra, og rydd bort bakgrunnsstøy.
Still spørsmålene på en måte som gjør det mulig å se for seg det som det blir snakket om.
Still oppfølgingsspørsmål.
Prøv å lage bilder slik at lytteren kan se det for seg.
Hvis intervjuobjektet forteller i presens (nåtid) i stedet for fortid, kan det gi mer tilstedeværelse og nærhet.
Fortelleteknikk
Mange fortellinger er oppdiktet, men en fortelling kan også handle om noe som faktisk skjer eller har skjedd. Måten en historie er fortalt på, kalles ofte et narrativ. Det vi gjør når vi forteller en historie, kalles narrasjon. Fortelleren er viktig for måten vi oppfatter en historie på. Han eller hun organiserer stoffet og lar oss se det som hender, fra bestemte synsvinkler.
Mens nyhetssaker i radio stort sett går rett på sak, bygges en reportasje gjerne opp litt annerledes. Først kommer det en introduksjon (eller intro som det heter på "fagspråket") som programlederen leser. En intro tilsvarer overskriften og ingressen i en avissak. Her får en vite hva saken handler om.
APUS-modellen egner seg godt til å strukturere reportasjer og andre fortellinger med lyd:
- A = Anslag
- P = Presentasjon
- U = Utdyping
- S = Slutt
Anslaget skal gjøre tilhørerne nysgjerrige og skape interesse. Anslaget kan bestå av musikk, et spennende utsagn fra et intervjuobjekt eller en effektlyd. Presentasjonen gir et innblikk i hva saken dreier seg om. Utdypingen skal gi svar på eventuelle spørsmål som er stilt i presentasjonen, og inneholde flere opplysninger og nyanser. Slutten kan variere litt etter hva saken dreier seg om. Den kan for eksempel konkludere, komme med en siste opplysning, eller være en "punchline".
Programlederen avslutter saken med en utroduksjon (utro på fagsjargongen), hvor navnet på den som har laget saken, blir nevnt. Utroduksjonen tilsvarer by-line i en avis.
Husk at radiolytterne bare får én mulighet til å forstå det som blir sagt. Det er ikke som i en avis der en kan lese en artikkel om igjen hvis en lurer på noe. Derfor er det viktig å snakke tydelig og konsentrere seg om kun ett hovedbudskap.
Hvem er helten i fortellingen din?
Greimas' aktantmodell tar for seg den grunnleggende strukturen i fortellingen. En aktant er en person eller figur i en fortelling. Subjektet (for eksempel hovedpersonen) ønsker å oppnå noe (objektet). Men underveis møter subjektet motstand. Dermed oppstår det en konflikt. Motstanderne forsøker å hindre subjektet i å nå målet, men subjektet møter også gode hjelpere.
Når du lager et radiointervju er det intervjuobjektet som er helten i fortellingen din. Det er din jobb å tydeliggjøre denne helteskikkelsen for lytterne, og la dem få et innblikk i de hindringene som må passeres før han eller hun når målet sitt.
Se gjerne nærmere på hvordan andre kjente fortellere griper saken an. Siri Knudsen i NRK P3 lot seg for eksempel inspirere av Asbjørnsen og Moe da hun jobbet med sin radiodokumentar om artisten Truls Heggero.
Den gode lydhistorien
En radiodokumentar består av autentiske opptak fra virkeligheten. Materialet i en dokumentar er intervju, miljølyd og fortellerstemme. I innslaget nedenfor forteller Siri Knudsen om hvordan hun går fram når hun lager en radiodokumentar om rockebandet Oslo Ess, et rock/pønk-band fra Oslo.
Radiodokumentar
Lyddrama
Et hørespill eller lyddrama er en fiktiv fortelling der skuespillere framfører replikkene. Det er viktig å bruke stemmer som tydelig skiller seg fra hverandre slik at tilhørerne aldri er i tvil om hvem av rollefigurene det er som snakker. Kulissene skapes ved hjelp av ulike miljølyder. Det gir tilhørerne et bilde av hvor og i hvilket miljø handlingen foregår. Musikk og effektlyder skaper og forsterker følelser og bygger opp spenning.
NRK Skole har flere videoklipp som handler om hvordan man lager hørespill: