Idrettsutøver og «mediefjes»
Noen utøvere blir mer motivert av å se seg selv brettet ut over en dobbeltside i Dagbladet. Andre blir distrahert fra det de egentlig holder på med. Det er ikke enkelt å leve opp til egne og andres forventninger, og spesielt kan unge idrettsutøvere stå i fare for å bli mentalt utbrent av å konstant være i medienes søkelys.
Skistjernen Petter Northug skapte store overskrifter da han ble siktet for råkjøring og oppbevaring av narkotika. Langrennsløperen hadde lagt opp ski-karrieren flere år tidligere, men saken fikk enorm medieoppmerksomhet.
Mediepresset vokser
Idrett er god underholdning, og underholdning er lønnsomt. Stadig flere mediekanaler konkurrerer i dag om å ha de beste idrettsoppslagene. I dag må våre fremste idrettsutøvere stille til intervju med flere norske TV- og radiokanaler etter en konkurranse. I internasjonale mesterskap blir de møtt av en hær av mikrofoner og kameraer, og pressekonferansene før og etter idrettskonkurransene er like obligatoriske som dopingkontroller. Som en følge av dette omgir nå kjente idrettsprofiler seg med egne pressetalspersoner og medierådgivere.
Mange vil sole seg i glansen
Idretten blir stadig mer kommersialisert, og både arrangører og sponsorer ønsker medieoppmerksomhet. De fleste idrettsutøvere eller idrettslag har i dag egne sponsorer, som i stor grad bidrar til å finansiere virksomheten. Disse sponsorene ønsker naturlig nok å få noe tilbake for pengene sine – ikke bare i form av idrettsprestasjoner, men også i form av promotering av bestemte produkter eller verdier.
Markedsføringsverdien av denne promoteringen er i stor grad avhengig av at utøveren stiller opp både i redaksjonelle medier og i sosiale medier også utenfor konkurranse. Er idrettsprestasjonen stor nok, er det flust av folk som ønsker seg en «selfie» sammen med den store helten – alt fra fansen som møter utøveren på bussen, til politikere som er på jakt etter å styrke eget omdømme.
Mediene bygger opp og river ned
Den heltestatusen mange idrettsutøvere oppnår, er i stor grad medieskapt. Vi elsker idrettsheltene våre. De målbærer grunnleggende verdier alle kan samles om, uansett etnisk og kulturell tilhørighet, og styrker dermed vår identitet som norske borgere.
Men mediene har også en egen dynamikk som tilsier at jo større heltestatus en person oppnår, jo mer spennende blir det å rive denne helten ned igjen fra pidestallen. Da blir en fiasko et bedre medieoppslag enn enda en seier, og skilsmissen selger flere aviser enn det bryllupet i sin tid gjorde. Og en «fallen helt» får ikke bare gjennomgå i redaksjonelle medier – han eller hun må ofte også tåle grov sjikane i sosiale medier.