Retten til privatliv og personvern er like viktig som ytringsfriheten. Og akkurat som med ytringsfriheten finner vi retten til personvern og privatliv både i Grunnloven og i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Personvernet sikrer oss retten til å tenke og diskutere fritt uten å bli overvåket og kontrollert. Og det sikrer at personlige opplysninger ikke «kan bli trukket fram og gjort til allmenn oppmerksomhet». Datatilsynet skriver mer om det her: Hva er personvern?
Ditt personvern
Tenk bare hvis vi ikke hadde et slikt vern. Da kunne hvem som helst ha satt opp kamera i garderoben, filmet det som foregikk, og lagt det ut på Internett, uten fare for å bli straffet for det. Og hvis noen fikk tak i nakenbilder av deg, kunne de spre bildene i sosiale medier, trykke dem opp på plakater og henge dem overalt på skolen. Man kunne spredd hat og rasisme, og man kunne unnskyldt alt med: «Ja, men jeg har jo ytringsfrihet!»
Slik er det heldigvis ikke!
Tenk etter!
- Deler du mye eller lite informasjon om deg selv?
- Hvor går grensen din for hva andre kan dele om deg?
- Hvor går grensen din for hva du selv deler om deg selv?
- Hvor går grensen din for hva du deler om andre?
- Husker du å spørre andre om lov?
Personvern, allmennhetens interesse og pressefrihet
NRK filmet to jenter som var beruset, i en hotellobby, og tok med klippene i et program som het Fylla. I dette tilfellet kan retten til personvern brukes som argument for at NRK ikke burde vist klippet.
På den andre siden kan det være i allmennhetens interesse å vite mest mulig om ungdom og rus. Journalistikk som viser hva som faktisk skjer i sene kveldstimer, kan derfor begrunnes i prinsippene om pressens frihet til å belyse alvorlige samfunnsproblemer.
Slike dilemmaer, der journalisten må veie mellom hensynet til ytrings- og pressefrihet og hensynet til personvern og privatliv, er typisk for saker der folk har gått til søksmål mot pressen.