Fagartikkel

Slik lager du en radioreportasje

Når du skal lage en radioreportasje, er det viktig å planlegge oppbygging og bruk av virkemidler. Tenk også på hvem målgruppa du henvender deg til, er.

En dresskledd radiojournalist står lent mot et avsperringsgjerde i metall. Han har hodetelefoner på og leser i en håndholdt mikrofon fra en notatblokk. Foto. — Bilde: Tim Snell / CC BY-ND 4.0

Målgruppe, fokus og budskap

Du må vite hvem du lager saken for, hva du skal fokusere på, og hva du ønsker å formidle. Spesielt er det viktig å være bevisst på målgruppa når du lager en radioreportasje. Jo yngre målgruppa er, jo mer bruk av effektlyder, bakgrunnsmusikk og kontentum kan du tillate deg. Dess eldre målgruppa er, dess roligere tempo og mindre «støy» bør du ha i saken din.

I presentasjon med lyd er stemmen mange ganger den viktigste nøkkelen til suksess.
Musikk bruker vi hovedsakelig til å skape stemninger.
Miljølyder forteller oss hvor vi er, for eksempel på kafé, i skogen eller langs veien.
Lydeffekter som latter, slag, skudd og hjertebank hjelper oss med å fortelle historien.
Stillhet kan brukes for å lage en pause, gå fra ett tema til et annet, markere en slutt eller skape spenning.

Tydelighet

I radioreportasjer er det ekstremt viktig å være tydelig. Radiostemmer og -lyder fyker forbi lytterne, som bare får én mulighet til å forstå det som blir sagt. Det er ikke som i en avis der man kan lese en artikkel om igjen hvis man lurer på noe. For at lytterne skal få med seg innholdet i radioreportasjer, må man derfor snakke meget tydelig. I tillegg må sakene vinkles helt klart og ha bare ett hovedbudskap.

Oppbygning

Mens nyhetssaker i radio stort sett går rett på sak, er en reportasje gjerne bygd opp litt annerledes.

Introduksjon

Først kommer det en introduksjon (eller intro som det heter på «fagspråket») som programlederen leser. Introduksjonen er gjerne skrevet av reporteren som lager selve reportasjen. Den tilsvarer overskriften og ingressen i en avissak. Her får lytteren vite hva saken handler om.

Anslag

Selve reportasjen starter med et anslag som skal vekke lytternes nysgjerrighet. Anslaget kan være musikk, et spennende utsagn fra et intervjuobjekt eller en effektlyd.

Hoveddel

Etter anslaget fortelles gjerne en historie, hvor målet er å holde på lytterne gjennom hele saken.

Avrunding og utroduksjon

Reportasjen avrundes vanligvis som den startet, med musikk, en effektlyd eller et utsagn. Helt til sist avslutter programlederen saken med en utroduksjon (utro på fagsjargongen) hvor navnet på reporteren blir nevnt. Utroduksjonen tilsvarer byline i en avis.

Eksempel

Lytt til innslaget nedenfor.

Hvor mange lydformer er brukt i dette innslaget?
Hvilke virkemidler er brukt?

Radioreportasje om Berlinmuren 1989

0:00

-0:00

Velg avspillingshastighet

Tekstversjon

Intro (studiovert): Vi skal først til Berlin, der flere tusen østtyskere altså strømmet fram og tilbake gjennom grenseovergangene i muren etter at de ble åpnet i natt. Nå i morges sier myndighetene i DDR at alle som ber om det, skal få pass og visa raskt, slik at trafikken over grensa ikke blir helt ukontrollert. Vi skal til en av grenseovergangene i Berlin i natt.

(Lydklipp reallyd: En menneskemengde roper taktfast.)

Reporter: Opp med porten. Opp med porten, ropte menneskemengden til de østtyske grensevaktene her i Øst-Berlin i natt. Hundrevis av mennesker strømmer like før midnatt til grenseovergangen i Bornholmer Strasse, som er en av de åtte grenseovergangene mellom Øst- og Vest-Berlin. Vi kommer over, vi kommer over, ropte menneskemengden her i øst da det gikk opp for dem at grensen var åpnet for vanlig ferdsel. Alle som ville, kunne i natt gå fram og tilbake over sektorgrensa mellom Øst- og Vest-Berlin. Det var som folk ikke trodde at det var sant etter 28 år bak piggtråd og en mur som har delt Berlin i to. "Jeg har ikke vært i Vest-Berlin en eneste gang på 28 år", sa en eldre smilende kvinne. "Det er en utenkelig dag. Vi kan ikke tenke. Vi vil bli Øst-Berlin, men nå vil vi se om det er sant. Vi har sett at muren ble bygd. Nå opplever vi at den faller", sa tre eldre kvinner som Dagsnytt snakket med i natt. Etter at det som er kallet skammens mur, ble bygd for 28 år siden, ble den med ett slag overflødig i natt.

(Lydklipp reallyd: En menneskemengde roper taktfast.)

Studiovert (utro): Og det var Jon Røssum som rapporterte fra Øst-Berlin. I Vest-Tyskland forbereder myndighetene seg på en ny bølge av østtyskere som ventelig kommer etter at grensene nå er åpnet. Den historiske beslutningen i Øst-Berlin ble hilset med klappsalver i den vesttyske Forbundsdagen i Bonn i går kveld. Sosialdemokratenes leder Hans-Jochen Vogel så seg 28 år tilbake.

(Lydklipp reallyd: Hans-Jochen Vogel taler i Forbundsdagen på tysk.)

Reporter: Mitt blikk går i dette øyeblikk til Willy Brandt, som var regjerende borgermester i Vest-Berlin 13. august 1961 da dette umenneskelige byggverk, muren, ble reist, sa Vogel til applaus. På benken i Forbundsdagen satt en beveget Willy Brandt som ble omfavnet av gråtende kolleger. Forbundsdagen avbrøt sitt ordinære møte og gikk over til en ekstraordinær sesjon. Her ble behovet for solidaritet med det østtyske folk betont. Utover kvelden og natten fortsatte vesttysk fjernsyn med direktesendinger fra forskjellige grensepasseringer der de første østtyskerne kom over, etter at nyheten om de åpne grensene var blitt kjent. Noen av østtyskerne hadde sluppet igjennom uten pass og visum. Deres østtyske identitetskort hadde vært tilstrekkelig. I Vest-Tyskland er det en klar bevissthet om det historiske i situasjonen. Dette kan være begynnelsen til at piggtråden, landminene, soldatene, hundene og ikke minst den kalde krigens mest forhatte symbol, Berlinmuren, blir fjernet. Noen umiddelbare planer om det foreligger ikke, men disse fysiske hindringene blir meningsløse hvis folk fritt skal få passere dem. Medaljen har likevel en alvorlig bakside. Hvis de østtyske myndighetene ikke snart gjennomfører politiske reformer som folket tror på, kan så mange som en million østtyskere strømme inn i Vest-Tyskland. Selv om innenriksdepartementet i Bonn lover at ingen skal sendes tilbake, er det klart at man står overfor gigantiske problemer. Først skal de nyankomne huses. Allerede det er blitt vanskelig. Så skal de inn i hus av mer permanent karakter i et land der boligmangelen er stor fra før, og de skal konkurrere med nærmere to millioner arbeidsløse vesttyskere om de ledige jobbene. Vest-Tyskland er derfor innstilt på å gi massiv økonomisk hjelp til DDR hvis frie valg under et flerpartisystem blir innført. Spørsmålet er om den nye ledelsen i Øst-Tyskland har noe alternativ til det lenger.

Studiovert (utro): Det sa reporter Gunnar Høidahl.

Lyd: NRK / CC BY-NC-ND 4.0

Transkripsjon reportasje

Vi skal først til Berlin, der flere tusen østtyskere strømmet fram og tilbake gjennom grenseovergangene i muren etter at de ble åpnet i natt. Nå i morges sier myndighetene at alle som vil ha pass og visum, skal få det raskt, slik at trafikken over grensa ikke blir helt ukontrollert. Vi skal til en av grenseovergangene i Berlin i natt.

Lyd av mange mennesker som roper på tysk.

«Opp med porten, opp med porten», ropte menneskemengden til de østtyske grensevaktene i Berlin i natt. Hundrevis av mennesker strømmet like før midnatt til grenseovergangen i Bornholmer Strasse, en av de åtte grenseovergangene mellom Øst- og Vest-Berlin. «Vi kommer over, vi kommer over», ropte menneskemengden her i øst da det gikk opp for dem at grensa var åpnet for vanlig ferdsel.

Alle som ville, kunne i natt gå fram og tilbake over sektorgrensa mellom Øst- og Vest-Berlin. Det var som om folk ikke trodde at det var sant, etter 28 år bak piggtråd og en mur som har delt Berlin i to. «Jeg har ikke vært i Vest-Berlin en eneste gang på 28 år», sier en eldre, smilende kvinne. «Det er en utenkelig dag. Vi kan ikke tenke. Vi vil bli i Øst-Berlin, men nå vi vil se at det er sant. Vi har sett at muren ble bygd, og nå opplever vi at den faller», sier tre eldre kvinner som Dagsnytt snakket med i natt. Etter at det som er kalt skammens mur ble bygd for 28 år siden, var den med et slag overflødig i natt.

Lyd av mange mennesker som roper på tysk.

Og det var Jon Røssum som rapporterte fra Øst-Berlin.

I Vest-Tyskland forbereder myndighetene seg på en bølge av østtyskere som er ventet å komme etter at grensene nå er åpnet. Den historiske beslutningen i Øst-Berlin ble hilst med klappsalver i den vesttyske Forbundsdagen i går kveld. Sosialdemokratenes leder Hans-Jochen Vogel så seg 28 år tilbake. Tysk tale.

Mitt blikk går i dette øyeblikk til Willy Brant, som var regjerende borgermester i Vest-Berlin 13. august 1961 da dette umenneskelige byggverk, muren, ble reist, sa Vogel til applaus.

På benken i Forbundsdagen satt en beveget Willy Brant som ble omfavnet av gråtende kolleger. Forbundsdagen avbrøt sitt ordinære møte og gikk over til en ekstraordinær sesjon. Her ble behovet for solidaritet med det østtyske folk betont. Utover kvelden og natten fortsatte vesttysk fjernsyn med direktesendinger fra forskjellige grensepasseringer, der de første østtyskerne kom over etter at nyheten om de åpne grensene var blitt kjent. Noen av østtyskerne hadde sluppet gjennom uten pass og visum. Deres østtyske identitetskort hadde vært tilstrekkelig.

I Vest-Tyskland er det en klar bevissthet om det historiske i situasjonen. Dette kan være begynnelsen til at piggtråden, landminene, soldatene, hundene og ikke minst den kalde krigens mest forhatte symbol, Berlinmuren, blir fjernet. Noen umiddelbare planer om det foreligger ikke, men disse fysiske hindringene blir meningsløse hvis folk fritt skal få passere dem.

Medaljen har likevel en alvorlig bakside. Hvis de østtyske myndighetene ikke snart gjennomfører politiske reformer som folket tror på, kan så mange som en million østtyskere strømme inn i Vest-Tyskland. Selv om innenriksdepartementet i Bonn lover at ingen skal sendes tilbake, er det klart at man står overfor gigantiske problemer. Først skal de nyankomne huses, allerede det har blitt vanskelig. Så skal de inn i hus av mer permanent karakter i et land der boligmangelen er stor fra før, og de skal konkurrere med nærmere to millioner arbeidsløse vesttyskere om de ledige jobbene. Vest-Tyskland er derfor innstilt på å gi massiv økonomisk hjelp til DDR hvis frie valg i et flerpartisystem blir innført.

Spørsmålet er om den nye ledelsen i Øst-Tyskland har noe alternativ til det lenger.

Det sa reporter Gunnar Høidahl.