Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Musikkvideo: form og sjangre

Musikkvideo er et kortformat som visualiserer musikk. Videoene lages for å markedsføre sanger, men kan også ha kunstneriske mål. De bruker ofte et eksperimenterende filmspråk og finnes i ulike former og sjangre.

FooterHeaderIconFooter iconLK20
Lady Gaga og Beyoncé står foran en gul bil og gjør grimaser til kameraet. De har på seg flagrete kjoler og matchende bredbremmede hatter med luftige slør – Gaga i hvitt og Beoncé i svart. Foto.

Lady Gaga og Beyoncé eksperimenterer med sjangeren i musikkvideoen til låten «Telephone».

Lyden er musikkvideoens fundament og danner grunnlaget for produksjonen. Musikkvideoer lages gjerne for å selge og bygge opp imaget til en artist. Målet kan også være å eksperimentere med form og å lage et kunstnerisk uttrykk. Målgruppa er ofte unge voksne, og handlingen berører gjerne temaer som sex, kjærlighet eller opprør.

Kjennetegn på musikkvideoer

  • varer like lenge som sangen

  • sammenheng mellom sangtekst og bilder

  • raske klipp, mange bilder

  • høy dose filmiske effekter

  • oppstykket fortellestruktur

  • sangen formidlet av en jeg-person

Tre typiske sjangre

Det er vanskelig å sette musikkvideoer i bås, fordi det er en uttrykksform som stadig får nye impulser og skifter form. De fleste musikkvideoer er hybrider, altså en blanding av flere sjangre. Når vi likevel velger å dele musikkvideoer i tre hovedtyper, må vi huske på at disse sjangrene ofte går over i hverandre. De tre hovedtypene er

  • fortellende musikkvideo

  • konseptvideo

  • konsertvideo

Fortellende musikkvideo

Denne typen musikkvideoer har en klar handling og ønsker å fortelle en historie. Den fortellende musikkvideoen har spillefilm, novellefilm eller kortfilm som utgangspunkt. Et eksempel er Lady Gagas og Beyoncés «Telephone» fra 2008. Musikkvideoen er ni minutter lang og bruker virkemidler fra spillefilm.

Konseptvideo

En annen type musikkvideoer kalles konseptvideoer. Dette er videoer som vil skape en stemning, og som bruker løsrevne ideer fra teksten eller tar utgangspunkt i frittstående fantasier. Et eksempel er Billie Eilishs «Bad Guy» fra 2019. I videoen ser vi artisten i en rekke ulike miljøer i scener som ikke henger sammen som en fortelling. Elementer fra teksten hentes inn, for eksempel ser vi Eilish blø fra nesen når dette er nevnt i sangteksten.

Konsertvideo

Mange musikkvideoer er konsertvideoer som tar utgangspunkt i en konsert eller opptreden, der artisten er i sentrum. En av forløperne til denne formen er TV-sendte konserter. Noen konsertvideoer legger vekt på å ivareta spontaniteten og stemningene som skapes i kontakten med publikum. Andre videoer framstår som konsertvideoer, men er i virkeligheten mer iscenesatt. Et eksempel på dette er videoen til Bruce Springsteens «Dancing in the Dark» fra 1984. Opptakene ble gjort under en livekonsert, men med en skuespiller og iscenesatt handling.

Inndeling etter tematikk

En annen måte å dele inn musikkvideoer på er å se på hvilket innhold de formidler.

Musikkvideoer kan for eksempel være sosialt bevisste. Denne typen videoer etablerer seg i en kritisk og antiautoritær tradisjon til dominerende ideer og tradisjoner i samfunnet. Et eksempel på dette er rapperen Childish Gambinos (Donald Glover) «This is America» fra 2018, regissert av Hiro Murai. Låten og videoen tar opp vold og våpenbruk i USA, masseskyting, rasisme og diskriminering.

Inndeling etter musikksjanger

Musikksjangeren kan også være med å styre hvordan uttrykket tar form.

I en video i musikksjangeren rapp eller hiphop forventer vi gjerne å se en artist som rapper rett i kameraet, iscenesatt med halskjede, en rask bil og lettkledde damer. Eksempler på to typiske hiphop-/rapp-musikkvideoer er «Whoopty» av CJ og «Hallo» av Isah og Dutty Dior.

Er musikksjangeren mer av typen pop og boyband, regner vi med å se koreografert dans, romantiske scener og syngende gutter i matchende antrekk. Eksempler på typiske boyband-musikkvideoer er
Westlifes «Flying without Wings» og Boyz II Mens «I'll Make Love to You».

Nettet åpner for nye former

Overgangen fra TV som den viktigste formidlingskanalen til dagens digitale distribusjon har endret musikkvideoen på flere måter. Flere sjangre er representert, og de estetiske virkemidlene og stilformene er utvidet enda mer. Det eksperimenteres mer, og grensene for hva som kan framføres, er utvidet, for eksempel med hensyn til identitetspolitikk og innhold som bryter med dominerende normer.

En artist som har utnyttet dette, er Beyoncé, som har produsert flere såkalte «visual albums», blant annet Lemonade fra 2016 og Black is King fra 2020. Janelle Monáes «Dirty Computer» fra 2018 er et annet eksempel på en lengre eksperimentell visualisering i kortfilmformat.

Eksempler på musikkvideoer



Om artikkelen


Artikkelen er bygd på innhold hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/musikkvideo

Sist oppdatert 21.04.2021
Skrevet av Even Ruud og Maren Aftret-Sandal
Rettighetshaver: Store norske leksikon

Læringsressurser

Videoproduksjon – korte formater