Å analysere vil si å undersøke noe grundig for å avdekke flere sider eller deler. Når vi analyserer et medieuttrykk, prøver vi å avdekke håndverket som ligger bak: komposisjon og virkemiddelbruk.

Når vi vurderer et journalistisk arbeid, ser vi nærmere på hva som blir sagt, hvem som uttaler seg og hvordan. Vurdering kan gjøres mer systematisk ved at en følger egne sjekklister.

Vi kommuniserer ved hjelp av tegn: ord, gester, bilder, symboler, lyder, musikk osv. Disse tegnene må vi tolke. Med det mener vi at vi må legge mening i dem. Vi bruker begrepet tolkning også om det å legge mening i medieuttrykk av alle slag. Dette er faktisk ganske krevende, for vi må tolke ord, bilder, symboler osv. ikke bare hver for seg, vi må også se dem i sammenheng med hverandre.

Ordet sjanger betyr slekt, type, kategori, klasse eller art. Vi bruker begrepet når vi kategoriserer skriftlige og muntlige tekster, filmer, bilder, musikk og så videre. Tekster som tilhører samme sjanger, har visse fellestrekk. Disse fellestrekkene kaller vi for sjangerregler eller sjangerkonvensjoner. Til vanlig forventer vi at disse reglene blir fulgt.

Å reflektere er å tenke gjennom og vurdere erfaringer du har gjort. I faget medieproduksjon skal du reflektere over produksjonsprosessene du har gjennomført. Slik blir du bevisst på hva som fungerte bra og hva du kan gjøre bedre neste gang.

Medieproduksjon omfatter planlegging, opptak, utforming, lagring og distribusjon av medieuttrykk i ulike formater ved hjelp av produksjonsutstyr og programvare.

Produksjonsprosess kaller vi den praktiske gjennomføringen av en idé eller oppgave. Produksjonsprosessen består av ulike faser, for eksempel idéutvikling, planlegging, vurdering underveis og etterarbeid.

Medieuttrykk er et samlebegrep for alle typer medieproduksjoner som kan eller skal publiseres i en mediekanal.

Kommunikasjon er kontakt med andre og utveksling av informasjon.

Et budskap er – enkelt sagt – informasjonen som blir utveksla mellom sender og mottaker. Budskapet har en form og et innhold.

KFK står for stikkordene klar, ferdig, kreativ. KFK-modellen er en metode for å jobbe med kreativitet i medieproduksjon. Modellen deler den kreative prosessen inn i fire faser: 1. utforsking, 2. idémyldring, 3. ”kill your darlings” (kritisk vurdering) og 4. "sett det sammen" (synliggjøring av ideen slik at den kan presenteres for andre).

Idéutvikling er å tenke ut gode idéer, se nye sammenhenger og videreutvikle og prøve ut idéer i praksis.

Å planlegge en medieproduksjon vil si å skaffe seg oversikt over tid og ressurser som er tilgjengelig: hvem som bidrar med hva, hvilket utstyr som trengt og hvordan en kan skaffe det. Dessuten vil det være lurt å lage en plan alle kan se på og forholde seg til underveis.

Å dokumentere eget arbeid er å systematisere erfaringene sine. Dokumentasjonen er bevis på alt du har gjort. Den er også svært nyttig fordi du når som helst kan ta den fram igjen og bygge videre på erfaringene du har gjort.

Etterarbeid er en vanlig del av en produksjonsprosess. Eksempler på etterarbeid er redigering av materialet en har laget, språkvask og faktasjekk.

En dramaturgi er en metode for å bygge opp og lage driv i en fortelling. Dramaturgi kan brukes i alle typer medieproduksjoner, også i journalistikk.

Ei målgruppe er ei bestemt gruppe personer eller virksomheter som kommunikasjonen er rettet inn mot.

Retorikk er læren om hvordan man taler overbevisende. Ifølge retorikken overbeviser taleren gjennom argumentasjon (logos), troverdighet (etos) og følelsesappell (patos).

En persona er en tenkt bruker eller kunde, definert ut fra alder, kjønn og interesser. Utviklere bruker personaer i planlegging av nettsteder og apper for å kunne se for seg hvordan ulike typer brukere opplever navigasjonen.