Her er eksempler på noen situasjoner der vi trenger kart:
- ved navigasjon til sjøs
- ved ferdsel på fjellet eller i skogen
- når vi skal planlegge en park
- for å få oversikt over eiendomsgrenser
- når vi skal lage en gjødselplan
- når vi skal gjøre tiltak på en skogeiendom
Papirkart og digitale kart
Kart finnes både trykt på papir og som digitale kart vi kan få opp på PC, mobil eller på et navigasjonsverktøy.
Karttyper
Det finnes mange typer kart. Kart er laget med ulike formål. De skal brukes til forskjellige ting, og opplysningene på kartet er tilpasset hva slags type kart det er. Navigering til sjøs krever sjøkart, mens ferdsel på land bruker andre typer kart. Orienteringskart har mange detaljer og dekker et lite område. Andre kart er laget for å skaffe oversikt over et større landareal og har færre detaljer inntegnet. Å kjenne til ulike typer kart er nyttig slik at vi kan finne fram til det beste kartverktøyet.
GIS – geografiske informasjonssystemer
GIS er forkortelse for geografiske informasjonssystemer. Dette er verktøy som gjør at vi kan knytte informasjon i databaser sammen med kart. Mange ulike kartlag kan kombineres, og ved hjelp av dataverktøy lages temakart.
De fleste kommuner har en mulighet for kartinnsyn på sine hjemmesider. Der kan vi gå inn og se kart knyttet til ulike opplysninger som for eksempel eiendomsinformasjon eller reguleringsplaner.
Finn ut:
Har hjemkommunen din kartinnsyn på sin nettside? Ta en titt på en slik kartløsning og se hva slags kart du kan finne der. Finner du noe som kan være nyttig for naturbruksnæringene?
Diskuter:
Ta utgangspunkt i en eller flere naturbruksnæringer dere har på skolen:
- Hva slags kart brukes i næringen?
- Hva brukes kartene til?
- Brukes det digitale kart, papirkart eller begge deler?
- Hva er fordelene og ulempene med digitale kart og papirkart? Har de de samme bruksområdene?