Hvorfor blir teknikken kalt kolrosing?
Opprinnelig brukte man kull blandet med dyrefett som fargestoff, derav navnet kolrosing.
Materiale
Materialet du skal dekorere, må være tett og hardt. Lyst tre gir god kontrast. Treverket bør ha minst mulig fargesjatteringer for at dekoren skal komme tydelig fram. Overflata må være tørr og glatt. Ei porøs overflate vil suge til seg pigmentet og skape et ureint resultat. Velg derfor et emne uten for mye porer og flis.
I tillegg trenger du
sandpapir nr. 240–400
papir og blyant
en spiss og skarp kniv
finrevet furubark eller et annet fargepigment
(kaffe kan også brukes)vegetabilsk olje, for eksempel linolje
(rå linolje bruker lengre tid på å tørke enn kokt linolje)
Framgangsmåte
Puss overflata du vil dekorere, med fint sandpapir, og overfør dekoren med blyant.
Riss dekor inn i gjenstanden med en knivspiss uten å fjerne tre fra overflata. Skjær med en jevn bevegelse, slik at du får et stødig kutt på ca. 1 mm. Pass på å holde kniven mest mulig loddrett når du skjærer.
Visk bort rester etter blyanten.
Smør på et fargestoff i de rissede strekene, slik at mønsteret kommer tydelig fram. Du kan bruke raspet furubark, som gir en mørkebrun, jevn strek. Bland barkpulveret med litt olje, slik at du får en farget pasta. Gni den over sporene som er risset i overflaten. Pass på at du får presset fargestoff inn i hele mønsteret.
Tørk bort fargestoffet som blir til overs.
Puss med fint sandpapir til det bare er igjen farge i kuttene du har skåret.
Sett gjenstanden inn med olje.
Kilder
Engeland, K. (1994). Treskjæring. Historikk, materialer, verktøy, karveskurd, akantus, figur- og relieff, kolrosing. (3. utg.) N. W. Damm og Søn AS.
Hauge, R.B. (2021, 11. mai). Kolrosing. Norges Husflidslag. https://husflid.no/kolrosing/