Marius-genseren er blitt Norges mest populære strikkegenser.
Strikkemote
– Strikk var på moten, og Marius-genseren var noe av det første som slo an. Mønsteret har hentet inspirasjon fra norsk strikketradisjon, men Marius-genseren ble forbundet med noe moderne, ungt, sprekt og sporty, sier direktør Marit Jacobsen i Norges Husflidslag.
Alpinist og OL-vinner (1952) Stein Eriksen var blant de første som ble avbildet med designer Unn Søilands Marius-genser fra 1953 – før oppskriften kom på markedet. Men det var broren, Marius Eriksen, som ble genserens ansikt på strikkeoppskriften. Den originale oppskriften fra 1954 kostet 30 øre, men prisen steg til 50 øre allerede året etterpå.
Søiland hadde nemlig fått i oppdrag å kle opp skuespillerne i Troll i ord. Filmen skildret kjærlighet i fjellheimen, og her spilte Marius Eriksen rollen som den kjekke skilæreren. Kledd i Marius-genser prydet han strikkeoppskriften da den ble utgitt av Sandnes Uldvarefabrik (senere SandnesGarn) samtidig med filmen. Henki Kolstad og danske Jytte Ibsen var også blant skuespillerne som bar designerens plagg i filmen.
I dag er Marius-mønsteret Norges mest solgte og strikkede.
Flaggfarger
Unn Søiland var allerede et kjent navn. (Hun tok for øvrig navnet Dale på 1960- tallet, og navnet har ingenting med Dale of Norway å gjøre). Designerens første gensermønster, «Eskimo», hadde slått an også utenfor landets grenser. Og «Slalom», designen
til OL i 1952, var det første som bar det norske flaggets farger.
Oppskriftene, som alle ble kjøpt opp og videresolgt av Sandnes Uldvarefabrik, hjalp fabrikken med garnsalget. Tilbake fikk Søiland rabatt på garnet hun trengte til sin egen bedrift. Hun gjorde forretning med håndstrikkersker over hele landet, som produserte gensere mot garn, oppskrift og honorar.
Også Vigdis Yran Dale, Søilands datter, tror det er flere grunner til at Marius-genseren er blitt så populær.
– Mønsteret er vakkert, rent, enkelt og godt komponert. Bruken av flaggfargene var en
total fornyelse den gang og slo godt an. Mønsteret har lenker inn i setesdalsmønsteret, men bordene er ryddigere, og det er enklere å strikke. Du ser tidlig hvis det blir feil, sier datteren, som driver Lillunn a/s Design of Norway, bedriften som ble startet av moren.
Designeren fikk også garnprodusenten til å lage garn med andre farger enn det som hadde vært vanlig på denne typen strikketøy.
– Det ble mote med knæsje farger, fortsetter Yran Dale.
Merket Ugly Childrens Clothing har latt seg inspirere av Marius-mønsteret. Denne bodyen koster cirka 230 kroner. Merket i samarbeid med Lillunn fikk for øvrig designprisen Merket for god design våren 2012 for en ullkolleksjon med Marius-mønsteret.
Det er ikke bare mennesker som kan kles opp i Marius-ting. Denne hunden har fått seg en varm og myk genser.
Tidløs
Marius-genseren har gjennom årene vært gjenstand for konflikt rundt opphav og rettigheter. Men SandnesGarn har alltid hatt eneretten til salg av Marius-strikkeoppskrifter og Lillunn retten til bruk av mønsteret på produkter for salg.
Det er uansett et uomtvistelig faktum at Marius-genseren og mønsteret stadig har fått fornyet popularitet. Nå viser bloggere rundt om i landet villig fram sine siste mariusstrikkedåder på
nettet, og den ferske Marius strikkebok med flere titalls oppskrifter er allerede trykket opp i andre opplag.
At mønsteret, eller varianter av det, har blitt løftet fram av ulike designere i nyere tid, har nok også hjulpet godt for 60-åringen. I dag finnes det blant annet sengetøy, kopper, iPhone-utstyr,
collegejakker og sparkebukser med mariusinspirert mønster.
– Marius-genseren er tidløs, og tidløse ting kommer igjen og igjen. Jeg husker at den også fikk et oppsving på 1970-tallet. Mønsteret har vært der, men fasongene har variert, sier Jacobsen i Norges Husflidslag.
