Hopp til innhold
Fagartikkel

Bilderedigering

Når vi skal bruke et bilde, ønsker vi ofte å bearbeide det. Vi kan justere lys og farge og manipulere innholdet til det ugjenkjennelige, eller vi kan bare beskjære eller fjerne støy.
Bilderedigering. Video: Tom Knudsen / CC BY-SA 4.0

I videoen over ser du hvordan et portrett av en ung jente kan manipuleres til det ugjenkjennelige.

Tenk over

Hvilke redigerte bilder møter du på i hverdagen din? Hvem er avsenderen? Hva er hensikten med justeringen?

Hvordan skal bildet brukes?

Hvis bildet er tiltenkt et spesielt format og en spesiell medietype, legger det ofte premissene for hva vi kan og bør gjøre av bildebehandling. Skal bildet passe til bredest mulig bruk, bør vi være forsiktige med å beskjære det. I noen sammenhenger kan et kvadratisk utsnitt passe, mens i en film kan man ønske å gi bildet en gradvis forstørring. Er det definert at bildet skal passe til en 13 x 18-ramme for å henges på veggen, bør vi beskjære presist, men likevel ta med litt ekstra for utfallende trykking.

Teknisk kvalitet

Det er liten vits i å legge mye arbeid ned i bilderedigering hvis originalfilene våre er for dårlige til at sluttproduktet får brukbar kvalitet. Et enkelt eksempel er forsøk på å lage plakat ut fra portrettbilder fra internett. Hvis man ikke sjekker den tekniske kvaliteten i en tidlig fase, må man gå helt tilbake til start når produktet ikke lar seg trykke i god nok kvalitet. Bilderedigering har mange tekniske aspekter, både ved selve bildefila og ved programvaren vi bruker for å behandle den.

Troverdighet

Det er ofte fristende å pynte på sannheten. I ukeblader og magasiner finner vi sjeldent en eneste kvise i et fjes, kanskje er det ganske rynkefritt også? Er det alltid fint vær når eiendomsmeglerne lager prospekter? Her går man over noen grenser og lager egne kjøreregler for hva som er "innafor". Men også når man ønsker å lage mest mulig troverdige og ekte bilder, er det mange ting som kan gjøres med bildebehandling. Å skarpe opp eller beskjære et bilde endrer ikke på innholdet.

Kollasjer

Det går an å lage komplekse kollasjer med bildebehandlingsprogram. Ofte er det likevel slik at bilder bare skal settes i system, få rammer og nytt utsnitt. Da bruker man heller et ombrekkingsprogram.

Bilderedigering kan redde bildene

Det beste er alltid å gjøre skikkelig arbeid mens vi tar bildet. Du har sikkert lært om fotoregelen "gå nærmere" og komposisjon med det gylne snitt? Med bilderedigering er det enkelt å forstørre og beskjære, vi kan rette opp perspektiver og fjerne spor av støvkorn på kameralinsen – det du ikke rakk å tenke på da du sto midt oppi en fotoseanse!

Hva vet jeg om bildet mitt?

Bildefila kan inneholde ganske mye informasjon som det er greit å kjenne til før du går i gang med bilderedigering. Det er kanskje mer enn du hadde trodd? Et mobilkamera tar for eksempel vare på lengde- og breddegrad!

Informasjonen finner du på ulike måter i forskjellige programmer. På Mac kan du høyreklikke på fila i Finder og velge "Vis info", da får du opp en del data. Merk deg informasjon om pikselmengde. I Utforsker for Windows finner du tilsvarende informasjon. Den beste informasjonen vil du finne i Adobe Bridge.

Informasjon som kan ligge på et bilde:

Bildedata

Type

JPEG-bilde

Størrelse:

1 365 995 byte (1,4 MB på disk)

Hvor:

/Users/Me/Downloads

Opprettet:

i går, 11.47

Endret:

i går, 11.47

Mål:

2448 × 3264

Enhetsmerke:

Apple

Enhetsmodell:

iPhone 6

Fargerom:

RGB

Fargeprofil

sRGB IEC61966-2.1

Brennvidde:

4,15

Alfakanal:

Nei

Røde øyne:

Nei

f-nummer

2,2

Eksponeringsprogram:

2

Breddegrad:

58,9902

Lengdegrad:

10,0431

Fra hvor:

https://mail-attachment.googleusercontent.com/

Bildedataene over tilhører dette bildet:

Skrevet av Johannes Leiknes Nag.
Sist faglig oppdatert 26.05.2020