Hva dyrker vi i enga?

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Ragnhild Kjeldsen

Det er timotei, engsvingel og rødkløver som dominerer de ferdige blandingene vi bruker i eng der vi dyrker vinterfôret. Flerårig raigras er også mye brukt i områder der vinteren ikke er så lang og tøff. Til beite dominerer artene engrapp og kvitkløver.

Når du får mer erfaring og blir bedre kjent med din egen jord og det lokale klimaet, kan du kanskje lage dine egne blandinger. Nedenfor finner du en oversikt over flere av artene som brukes i eng og beite.

Arter og sorter av gras og belgvekster

I presentasjonen finner du vanlige arter som brukes til eng og beite.

Vi dyrker vanligvis flere arter sammen i enga, og det er vanligst å blande ulike grasarter og kløver. Men hvorfor velger vi ikke heller bare en art? Den som dyra liker godt, og som gir stor avling? Mange studier har vist at det er flere fordeler ved å dyrke flere arter sammen i enga:

• høyere avling over tid

• mindre ugras

• mer robust mot miljøforhold som kulde, tørke og oversvømmelse

• redusert behov for gjødsel og sprøytemidler

Disse fordelene får vi fordi artene er forskjellige og dermed utfyller hverandre. De følgende forskjellene er viktige faktorer for ei god sammensetning av arter i enga:

• overvintring. Hvis du satser på én art og vinteren blir tøff, risikerer du at hele enga er svart når våren kommer. Med flere arter øker sannsynligheten for at noen av artene har klart seg gjennom vinteren.

• etablering. Noen arter etablerer seg raskt, men har en tendens til å forsvinne i enga etter noen år. Andre arter bruker lengre tid på etablering. De raske etablererne hindrer veksten av ugras, og når de etter hvert går ut, er artene som etablerer seg seint, klare til å ta over.

• utvikling. Artene utvikler seg ikke like raskt. Det har betydning for fôrkvaliteten. Du får arter som er i relativt tidlig utvikling og med høy fôrkvalitet, blandet med arter som har kommet langt i utvikling og dermed har en dårligere fôrkvalitet. Med én art må du få høstet i rett tid, ellers kan kvaliteten bli svært dårlig.

• voksemåte. Noen planter har røtter som går djupt, noen har et grunt rotsystem. Dette gjør at de kan hente vann og næring fra ulike sjikt i jorda.

• nitrogenfiksering. Belgvekster er nitrogenfikserende og bidrar med nitrogen inn i systemet. Ved å blande inn belgvekster kan du gjødsle mindre og likevel oppnå samme avling.

Hvis du skal lage din egen frøblanding, er det viktig at du velger sorter som egner seg der du bor. Sjøl om det ikke er så store forskjeller mellom sortene, må du tenke på hvordan sortene overvintrer. Det er en av de viktigste forskjellene. Andre ting som varierer, kan være avlingsnivå, tidlighet og hvor sjukdomsutsatt de er. Disse opplysningene finner du i frøkatalogene fra forhandlere av jordbruksfrø.