Potetsorter

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Steinar Johansen

Det utvikles stadig nye potetsorter. De nye sortene kan gi større avling, være sterkere mot sjukdom eller tåle lagring bedre enn gamle sorter. Trender i folket påvirker også utviklinga av nye sorter. I dag vil de fleste ha faste poteter, tidligere var de melne potetene mest populære. Slike trender må potetforedlerne ta hensyn til om de ønsker å utvikle en populær sort.

Sortene vi dyrker, kan være foredlet fram her i Norge eller utenfor Norges grenser. De sortene som har sin opprinnelse i utlandet, har en lang testperiode her i landet før de blir godkjent av Mattilsynet for dyrking hos oss.

I 1920 ble den første norske potetsorten foredlet fram. Sorten ble kalt åspotet, og siden den gang har 25–30 nye potetsorter blitt utviklet her i landet. Noen av sortene forsvinner etter få år fordi bedre alternativer foredles fram, mens andre sorter holder stand i mange, mange år. Men hvordan lager de en ny sort?

Det hele starter med kryssing av to sorter med egenskaper de ønsker å ha med i en ny sort. Dette kan for eksempel være resistens mot en sjukdom eller høy avling. Frøene fra denne kryssinga blir altså helsøsken, men genetisk ulike, slik som helsøsken hos mennesker.

Frøene fra kryssinga såes i veksthus, og etter tre til fire måneder har disse plantene fått sine første potetknoller. Disse knollene settes ut i åkeren og produserer nye knoller som blir med i videre testing dersom

• de er jevne i størrelse

• de ser fine ut i fasong og skall

De knollene som ikke blir vraket på grunn av utseendet, testes nå grundig. Det blir sjekket om

• de er fri for sjukdom

• de er fri for virus

Siste test er hva potetsorten egner seg best til, om det er som matpotet, til pommes frites, til baking eller til potetgullproduksjon. Blir poteten misfarget ved koking, er det ingen god matpotet. Blir den mørk ved fritering, er den ikke egnet til pommes frites eller potetgull. Smaken blir også testet.

Dersom avkom etter noen i søskenflokken vi startet med, har kommet seg gjennom alle tester og ser ut til å egne seg til for eksempel potetgullproduksjon, blir de lagt ut i forsøk flere steder i landet og over flere år. Her undersøkes det blant annet om

• de gir god nok avling

• de har god nok lagringsevne

Går dette bra, kan vi ha fått en ny sort, kanskje 10–15 år etter at søskenflokken så dagens lys.

Farge

De fleste potetsortene har rødt eller hvitt skall, men noen er også blålilla i skallet. Innvendig er de fleste hvite eller lysegule med eller uten innslag av rosa. Er skallet blått/lilla, får poteten mer eller mindre innslag av samme farge innvendig.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Graminor

Form

Sortene kan være ganske ulike i form. Vi beskriver formen som rund, oval eller lang. Mange sorter har imidlertid en form som er en mellomting mellom disse, og kan for eksempel beskrives som oval rund.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Graminor

Knollstørrelse

Knollstørrelse måles vanligvis som diameter på potetene. Men dette fungerer dårlig på sorter som er avlange, for eksempel mandelpoteten, der brukes vekt. Det er størrelseskrav til matpotetene vi får kjøpt i butikken, både hvor store de er, og at de skal være noenlunde jevnstore.

Smak

Mange synes kanskje at alle poteter smaker det samme, men det er faktisk ganske stor forskjell hvis vi har ulike sorter framfor oss.

Tørrstoffinnhold

Tørrstoff er alt poteten inneholder foruten vann. Innholdet av tørrstoff ligger vanligvis mellom 16 og 30 prosent, og 60–80 prosent av dette er stivelse. Resten består av ulike sukkerarter, råprotein og mineraler. Tørrstoffinnholdet varierer mellom sorter, men også med vekstvilkår, gjødsling og klima. Poteter som koker lett i stykker, har et høyt tørrstoffinnhold.

Stivelsesinnhold

Fordi stivelse utgjør en så stor andel av tørrstoffet, vil variasjonen i stivelsesinnholdet som oftest bestemme innholdet av tørrstoff. Sukkerartene som dannes i fotosyntesen, koples sammen til stivelse, og stivelsen lagres som opplagsnæring i potetknollen. Stivelse er en av de viktigste energikildene i et vanlig norsk kosthold. Potetmjøl er rein stivelse hentet fra potet.

Veksttid

Som dyrkere er vi opptatt av veksttida på potetene. Sortene er gruppert i tidligpoteter, halvtidlig og halvsein/sein, men grensene er flytende og sorter kan plasseres mellom to grupper. Tidligpotetene trenger rundt tre måneder fra setting til opptak, mens de seine trenger rundt fem måneder. De som ønsker å komme på markedet veldig tidlig, dekker åkeren med plast etter setting for å unngå frost. Disse kan ta opp potetene i juni og få godt betalt.

Sjukdomsresistens

Dette er kanskje det foredlerne jobber mest med nå. Det er flere potetsjukdommer som er utfordrende for næringa, og klarer de å få fram sorter som er resistente mot de verste sjukdommene, vil det spare potetdyrkerne for mange bekymringer. Det vil redusere bruken av plantevernmidler, noe som er bra både for miljøet og for potetdyrkerens lommebok.

Avlingspotensial

Avling er sjølsagt viktig, vi får betalt for de kiloene vi får solgt. Ei gjennomsnittlig potetavling ligger på rundt 3–4 tonn per dekar, men dette varierer med sort, klima, vekstforhold og gjødsling.