Hopp til innhold

Fagstoff

Laug og håndverksutdannelse

Hva er et laug, og hvorfor har vi svenne- og mesterprøver? Vi må tilbake til middelalderen for å se hvordan denne tradisjonen startet.
Loddebolt varmes opp med propanflamme for å sveise sammen deler til en kobberkuppel. Foto.

Middelalder

I Europas historie er det vanlig å kalle perioden mellom antikken og moderne tid for middelalderen. Den regnes fra cirka 500–1500.

Laug

Et laug var det vi i dag ville kalt en håndverkerforening. I middelalderen måtte det være minst fire håndverkere innen samme fag for å kunne opprette et laug. Lauget jobbet for å sikre interessene til sine fagarbeidere. De hadde klare regler for hva slags utdannelse en måtte ha, hvordan håndverket skulle utføres og hvilke priser bedriftene kunne ta. Dette gjorde at håndverkerne fikk høyere status og mer makt i samfunnet.

I Norge varte ordningen med laug fra middelalderen og fram til 1800-tallet. I 1839 kom en lov som forbød å opprette nye laug, og laugene ble helt opphevet ved lovene av 1866 og 1875 (Dolven, 2019).

Håndverkutdannelse

Fra lærling til svenn til mester

I perioden fra middelalderen og fram til 1800-tallet var det bare gutter som fikk utdannelse i et håndverk. De startet som lærlinger hos en mester. Etter en fagprøve kunne de avansere til svenner. Opprinnelig var svenn et ord for en ugift ung mann, men nå ble svenn tittelen på medhjelperen til mesteren. Svennene ble sendt på studietur til Europa som en del av opplæringa. Bare mestere hadde rett til å starte eget verksted og kunne ansette lærlinger og svenner. En svenn kunne til slutt bli mester hvis han bestod mesterprøven.

En tradisjon vi har tatt med oss i yrkesfag

At en mester lærer håndverket videre, er en tradisjon vi har tatt med oss. I dag kan du få fag- eller svennebrev når du har fullført et yrkesfaglig utdanningsprogram og vært lærling i en bedrift. Etter endt læretid kan du ta en fagprøve eller en svenneprøve. Når du har bestått denne, får du fag- eller svennebrev. Hvis du tar utdanning i et av de tradisjonelle håndverksfagene, får du som regel et svennebrev. Innen de fleste håndverksfag kan du ta videre utdanning og oppnå mesterbrev.

Frisørlærling klipper håret til en kunde. Foto.



Kilder

Dolven, A. S. (2019). Laug. I Store norske leksikon. Hentet 22. februar 2020 fra https://snl.no/laug

Dolven, A. S. (2009). Svenneprøve. I Store norske leksikon. Hentet 22. februar 2020 fra https://snl.no/svennepr%C3%B8ve

Håberg, K. R. (2006). Impulser. Design- og håndverkshistorie. Gyldendal Norsk Forlag AS.

Utdanning.no (2019). Fagbrev og svennebrev. Hentet 22. februar 2020 fra https://utdanning.no/tema/nyttig_informasjon/fagbrev_og_svennebrev





CC BY-SASkrevet av Inger Gilje Sporaland.
Sist faglig oppdatert 25.11.2023

Læringsressurser

Yrker innen frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign