Bærekraftig forbrukeratferd - Kommunikasjon, kunde og arbeidsliv (FD-FBI vg1) - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Bærekraftig forbrukeratferd

Hva er det som gjør oss til forbrukere? Hvordan oppfører vi oss som forbrukere? Hva påvirker oss når vi velger produkter?
Video: Jarle Sten Olsen / CC BY-SA 4.0

Samfunnsansvar og forbrukerpåvirkning ved Vippa

I filmen hører du Kaja Skovborg-Hansen, daglig leder av mathallen Vippa i Oslo, fortelle om forbrukermarkedet og hvordan Vippa forsøker å påvirke forbrukerne til å gjøre bærekraftige valg.

På Vippa stiller de krav til både leverandørene, leietakerne og til en viss grad også forbrukerne. Gjestene må blant annet rydde etter seg og sortere avfallet selv. Vippa bruker porselen og bestikk, ingenting i plast. På baksiden av bygget har de et komposteringsanlegg for restemat, slik at gjestene både kan se og lære om Vippas visjon "fra jord til bord til jord igjen".

Vi har alle et samfunnsansvar

Både forbrukere og bedrifter har et samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar for en bedrift innebærer blant annet å respektere menneskerettighetene, unngå skadelig miljøpåvirkning, sikre gode arbeidsforhold, motvirke korrupsjon og bidra positivt til omgivelsene både lokalt og globalt.

Vi forbrukere kan velge å kjøpe og bruke produkter fra bedrifter som tar samfunnsansvaret sitt på alvor, og som setter bærekraftige løsninger først. Bærekraft og bærekraftig utvikling er ord som blir mye brukt i dag, men begrepene er ikke nye.

Bærekraftig utvikling

Allerede i 1987 ble begrepet bærekraftig utvikling lansert – i rapporten "Vår felles framtid". Rapporten ble utgitt av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, nedsatt av FN og ledet av vår egen Gro Harlem Brundtland. I rapporten ble begrepet definert som "utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov".

FNs bærekraftsmål

I 2015 kom FNs bærekraftsmål, som er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikheter og stoppe klimaendringene innen 2030 (FN-sambandet 2015).

Kan forbrukerne påvirke bedriftene – og motsatt?

Forbrukermarkedet kan påvirke bedriftene til å følge opp samfunnsansvaret sitt. Det finner vi et eksempel på hos møbelprodusenten IKEA. IKEA har opplevd en økende etterspørsel etter hjemlevering. Samtidig vet de at kundene er opptatt av miljø og bærekraft. Derfor har IKEA forpliktet seg til bare å bruke elektriske eller andre nullutslippskjøretøy til hjemleveranser, leiebiler og interne transporter. Og transportselskapet Bring, som leverer varer for IKEA, bruker nå bare elektriske vare- og lastebiler når de kjører for IKEA.

Kanskje vi forbrukere kan bli enda flinkere til å "tvinge" bedrifter til å drive mer bærekraftig, og til å tenke mer på vårt eget samfunnsansvar? Hvis vi slutter å handle med bedrifter som ikke tar samfunnsansvaret sitt på alvor, kan det ha store følger for bedriftene. Eller hva om bedrifter setter opp prisene på produkter som ikke blir ansett som bærekraftige, for eksempel flyreiser og kjøtt? Hvordan kan det påvirke forbrukeratferden?


Hva tenker du?

Bør vi forbrukere kunne forvente at produkter produseres på en måte som respekterer menneskerettigheter, miljø og helse?


Forbrukere oppfører seg ikke likt. Forbrukeratferden varierer fra individ til individ og fra samfunn til samfunn. Den endrer seg også med utviklingen i samfunn og teknologi. Hvordan vi oppfører oss som forbrukere, påvirkes også av verdiene og holdningene våre og av familie, venner og kjente.

Bærekraftig markedsføring

I våre dager skal tusenvis av produkter erstattes av nye og mer bærekraftige løsninger. Trender viser at forbrukere er opptatt av dette og ønsker å gjøre gode ting for verden. I en jungel av nye og bærekraftige produkter trenger vi gode markedsførere som viser oss veien.

For å kunne målrette markedsføringen trenger markedsførere kunnskap om forbrukeratferd. Dette krever at de lytter til forbrukerne og deres behov.

Kilde

FN-sambandet. (2020, 28. januar). FNs bærekraftsmål. Hentet fra https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal

Skrevet av Cathrine Meyer Johansen.
Sist faglig oppdatert 12.02.2020