Priskalkyle i interiørfaget

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Shutterstock, NTB scanpix

En tjenesteytende bedrift selger tjenester. Som interiørkonsulent kan du jobbe i en stor eller liten bedrift, du kan være ansatt, eller du kan drive eget firma. Bedriften må uansett komme fram til en pris som dekker alle utgifter og gir lønn for tjenestene.

Indirekte kostnader er alle faste utgifter bedriften har, som betales for hver måned (eller for hvert år). Løpende utgifter kan være

• telefonabonnement

• programlisenser

• internett

• strøm

• leie av arbeidslokale

• datalagring

• markedsføringskostnader

• domenekostnader (egen nettside)

Har du egne ansatte? I så fall må du i tillegg beregne lønnskostnader, arbeidsgiveravgift, pensjon, feriepenger og forsikring til disse.

Utnyttelsesgrad – salgbare timer

Først må vi regne ut hvor mange salgbare timer en interiørkonsulent har i året. Vanlig arbeidstid er 7,5 timer per dag, men du kan ikke bruke hele tida på kundene. En vanlig utnyttelsesgrad er på 80 prosent. Utnyttelsesgrad er hvor stor del av arbeidstida man bruker på å utføre tjenesten, og som man kan ta betalt for i løpet av en dag. Utenom brukes tida blant annet på å oppdatere materialbibliotek, finne nye oppdrag og svare på henvendelser. Antall salgbare timer per dag (t/d) blir:

$$ \frac{7,5 \mathrm{t}/\mathrm{d} · 80}{100} = 6,0 \mathrm{t}/\mathrm{d}$$

Salgbare timer per år for firmaet

Ved fulltidsarbeid regnes et årsverk som 230 arbeidsdager per år (d/år). På ett årsverk kan antallet timer per år (t/år) firmaet kan selge, bli:

$$ 6 \mathrm{t}/\mathrm{d} · 230 \mathrm{d}/\mathrm{år} = 1 380 \mathrm{t}/\mathrm{år}$$

Se for deg at firmaet har tre ansatte. Da vil antall salgbare timer per år (t/år) bli:

$$ 3 · 1 380 \mathrm{t}/\mathrm{år} = 4140 \mathrm{t}/\mathrm{år}$$

Lønn og arbeidsgiveravgift

Med en årslønn på 500 000 kroner per interiørkonsulent blir regnestykket for lønnsutgiftene slik:

$$ 3 · 500 000 \mathrm{kr} = 1 500 000 \mathrm{kr}$$

Arbeidsgiveravgiften, som er en avgift til staten og kommer i tillegg til selve lønnsutbetalingene, varierer fra sted til sted. I de mest sentrale strøk av landet er den på 14,1 prosent.

$$ \frac{1 500 000 \mathrm{kr} · 14,1}{100} = 211 500 \mathrm{kr}$$

Indirekte kostnader – beregning av sum

Kostpris

Kostpris er det timeprisen må være for å dekke alle utgiftene. Da går ikke firmaet med overskudd, men taper heller ikke penger. Vi finner kostpris ved å ta kostnader per år og dele på salgbare timer:

$$ \frac{2 192 000 \mathrm{kr}}{4140 \mathrm{t}} = 529,47 \mathrm{kr}/\mathrm{t}$$

Timepris

Firmaet ønsker en fortjeneste på 30 prosent. Vi legger på fortjeneste:

$$ 529,47 \mathrm{kr}/\mathrm{t} · 1,30 = 688,31 \mathrm{kr}/\mathrm{t}$$

Timepris til kunden blir da 688,31 kroner per time uten merverdiavgift.

Spørsmål: Hvor kommer tallet 1,30 fra i utregningen ovenfor? Vis hvordan du regner det ut.

Merverdiavgift (mva.) er en avgift til staten på 25 prosent. Denne avgiften legger vi til timeprisen:

$$ 688,31 \mathrm{kr}/\mathrm{t} · 1,25 = 860,39 \mathrm{kr}/\mathrm{t}$$

Vi runder av timeprisen til 860 kroner per time.

Markedsbasert prissetting tar utgangspunkt i hva markedet er villig til å betale. Mange synes markedsprisen på interiørtjenester er høy, og noen kan grue seg til å fortelle kunder hva timeprisen er. Du kan justere prisen din etter hvor store utgifter du har, men pass på at du ikke priser deg for lavt. Det kan påvirke hele markedet.