Barndom i Christianssand
Camilla Wergeland ble født i Christianssand i 1813. Faren Nicolai kom fra fattige kår, men arbeidet nå som lærer på Katedralskolen. Mamma Alette kom fra den svært rike og livlige familien Thaulow.
På denne tiden var det kun gutter som fikk skolegang. Camillas brødre ble raskt sendt bort på skole, mens Camilla og storesøsteren var alene igjen. Men heldigvis så Alette og Nicolai at Camilla var ei nysgjerrig jente som kunne trenge skolegang. Camilla fikk dermed tre år med skole i Christiania og Christiansfeld i Danmark. På skolene lærte Camilla at også jenter og kvinner kan skrive og delta i samfunnet, selv om mange rundt henne mente at kvinners "Bestemmelse er at giftes, ikke at blive lykkelige," som Camilla skriver senere i Amtmandens Døttre.
Ungdom på Eidsvoll
Camilla syntes det var kjedelig å være ung, for hun kunne jo ikke leve det livet hun ville. Unge kvinner skulle vente hjemme til det kom en mann familien mente hun burde gifte seg med. Jenter og kvinner skulle helst ikke gå ut alene – uten en bror eller far som anstand.
Camilla fikk ei venninne det ene året hun fikk gå på skole i Christiania – Emilie – og de skrev meldinger til hverandre i raskt tempo: "Er jeg fordømt til at sye Canvas og kjede mig mit hele liv?" skriver Camilla til Emilie. Etter hvert bestemmer Camilla og Emilie seg for å lage sitt eget tidsskrift som de kaller "Forloren Skildpadde". De tror at hvis de skriver og setter ord på tanker og følelser, så kan verden en gang åpne seg for dem, og de kan være seg selv.
Feministen Camilla
Støtte fra ektemannen
Camilla gifta seg som 28-åring med Jonas Collett, og de fikk fire barn sammen. Camilla opplevde seg likestilt med Jonas, og han oppfordra henne til å skrive og bruke tid på samfunnsdebatten fra sitt eget skriverom.
Det ble dermed Camilla som løfta debatten om at kvinner burde kunne delta i det offentlige samfunnet i 1842 med artikkelen "Nogle Strikketøisbetragtninger". I artikkelen skriver hun ironisk om menns holdning til kvinner – at mange menn mener at kvinner ikke har noe vettugt å si.
Vore Herrer! Jordens Førstefødte, Himlens Begunstigede, Løverne her i vor nordlige Zone! (...) Damerne skulle ikke gribe ind i Eders Magt. Vover En af dem end her at udtale sine stumme Tanker, saa skulle disse dog ikke forurolige Eder; de skulle kun surre Eder et Øieblik om Ørene, lig en Sværm forbiflygende Myg.
Nogle Strikketøisbetragtninger, Den Constitutionelle, 1841
I artikkelen legger Camilla grunnlaget for de tekstene hun skrev senere om likestilling og forholdet mellom kvinner og menn. Camilla mener at menn med makt har hovedansvaret for at kvinner skal kunne bli likestilte.
Den første som bruker ordet feminisme på trykk i Norge
Camilla var først ute, men må vente noen tiår før disse idéene om likestilling åpent blir diskutert. Det er når feministene Fernanda Nissen, Fredrikke Qvam og Gina Krog kommer fram i offentligheten. I 1877 er Camilla Norges første kvinne som skriver ordet "feminisme" i verket Fra de Stummes Leir. Derfor sier vi at Camilla Collett er Norges første feminist.
Camilla som forfatter
En allsidig forfatter
Camilla Collett skrev innenfor flere ulike sjangre. Hun skrev eventyr, romaner, reisebrev og essay. Selv om hun i ettertid er mest kjent for de feministiske tekstene sine, skrev hun om alt fra kjedsomhet og forelskelse til sykdom og naturvern.
De tidligste tekstene vi kjenner til fra hennes hånd, er brevvekslinga hun hadde med venninna si, Emilie Diriks. I breva kan vi lese beskrivelser om et svært begrensa og ufritt liv, som mange kvinner som i dag lever i strenge og patriarkalske samfunn, kan kjenne seg igjen i.
Karakterer basert på kjente personer
Camilla brukte ofte personer hun hadde møtt i virkeligheten som utgangspunkt for karakterer i romanene sine. En figur som Camilla beskriver både i romanen Amtmandens Døttre og i essay, er "dandyen", en figur vi i dag kanskje ville kalt en "player". Camilla skriver om Georg Kold. Han er en vakker, men litt usikker fyr, som ikke tør å satse på kjærligheten til Sofie Ramm. Det er ikke utenkelig at det er forfatteren Johan Sebastian Welhaven som er modell for Georg Kold.
Camilla bruker også storesøsteren Augustas arrangerte ekteskap som et viktig motiv i romanen. Et av hovedpoengene til Collett er at et ekteskap kun bør være et likestilt partnerskap, bygget frivillig mellom to personer som elsker hverandre. Romanen kalles en tendensroman og regnes som Norges første moderne roman fordi den satte problemer under debatt. Romanen ble en stor suksess, og den leses og debatteres også i vår tid.
Inspirert av eventyrene
Camilla skrev også ned eventyr hun hadde lært av barnepiken sin, Lisbeth Marie Sandmark, og hun samarbeidet om nedskriving av eventyr med Asbjørnsen og Moe. Camilla identifiserte seg med hovedpersonen i eventyret "Kjerringa mot Strømmen" og skriver om dette i essaysamlingen Mod Strømmen fra 1879.
Mod Strømmen! Kjærringa mod Strømmen heder det paa godt Norsk. Aaja, hvorfor ikke Kjærringa mod Strømmen! Vi har et kosteligt gammelt Folkesagn betitlet saa. En sand Verdensallegori, en af de dybsindigste skjules deri (…) Kjærringa mod Strømmen, der heller gaar under end opgiver sin Overbevisning.
Europeeren Camilla
Når Camilla er 38 år, dør mannen Jonas, og hun sitter alene igjen med fire små barn. Hun mister venner og får svært dårlig økonomi. Men Camilla gjør noe uventa. Hun selger huset sitt, setter bort to av barna, tar med seg sønnene Alf og Oscar og reiser til København. Der skriver hun første del av Norges første moderne roman: Amtmandens Døttre, som gis ut i to deler i 1854 og 1854.
Den nysgjerrige Camilla
Det er ikke så lett å få trykket eller gitt ut bøker på 1800-tallet, men Camilla gir seg ikke og får gitt ut flere essaysamlinger. Etter at Jonas dør, har aldri Camilla noe fast bosted, men reiser rundt i europeiske storbyer og selger artikler derfra til norske aviser og tidsskrifter. Camilla elsker å gå på kunstutstillinger, hun følger med på trender og i motebildet og skriver artikler om dette. Hun reiser med nye oppfinnelser som damplokomotiv, dampskip og hydrauliske heismaskiner, og hun skriver hjem om det som skjer i et industrialisert Europa.
Den tvilende Camilla
Camilla har stunder der hun føler seg skikkelig mislykka og liten, men hun klarer også å finne gleden med å leve og skriver: "Det er denne Evne til at kunne give Glæden Rum, denne Sindets velsignede Elasticitet."
Den feirede Camilla
Når Camilla fyller 80 år, feires hun av hele Christiania med fakkeltog og fest, med forfatterkollegaen Henrik Ibsen ved sin side. Og er det noe Camilla er glad i, er det fest. Hun dør 83 år gammel i 1895.
Camillas ettermæle
Camilla delte, levde og klarte å endre verden mot alle odds. I dag kan du se statuer av henne i Oslo, på Eidsvoll og i Kristiansand. Fremdeles er ikke alt Camilla skrev transkribert og utgitt av Nasjonalbiblioteket, men på bokhylla.no slippes nye brev og skrifter litt etter litt.