Kamplyrikk

30-tallet var et vanskelig tiår for mange. Det starta med økonomisk nedgang i hele Europa, arbeidsledighet og tvangsauksjoner, fortsatte med at Hitler tok makta i Tyskland og avslutta med utbruddet av andre verdenskrig.

På 30-tallet var Europa splitta i to. Nazisten Hitler tok makta i Tyskland i 1933, men da han ble eneveldig Führer, hadde allerede en annen fascist fått grepet om Italia ti år tidligere, nemlig Mussolini. I 1939 var det nasjonalisten Franco som tok styringa i Spania. På den andre sida var det kommunistiske Sovjet. Både Mussolini, Hitler og Franco var antikommunister og frykta en arbeiderrevolusjon. Det var særlig denne konflikten to av Norges mest kjente diktere, Nordahl Grieg og Arnulf Øverland, engasjerte seg i.

Både Arnulf Øverland og Nordahl Grieg var kommunister og er to av våre mest kjente kamplyrikere. De advarte mot den militære trusselen fra de autoritære fascistiske og nasjonalistiske statene. Nordahl Grieg kjempa mot Franco i den spanske borgerkrigen, og Arnulf Øverland havna i tysk konsentrasjonsleir for motstandsdiktninga si.

"Du må ikke sove" og "Til ungdommen"

Begge dikterne var framsynte og varsla om den faren som trua Europa på slutten av 30-tallet. Arnulf Øverlands dikt "Du må ikke sove" fra Den røde front (1937) advarer mot trusselen fra høyresida og nevner Hitler ved navn. Omtrent samtidig (1936) skrev Nordahl Grieg diktet "Til ungdommen". Akkurat som Øverland advarer han mot fascismen og den trusselen ideologien utgjør for menneskene i det frie Europa.

Den tradisjonelle formen

Kamplyrikken hadde ofte enderim, fast rytme og var strofiske. Dette gjorde dikta lettere å huske, og budskapet kom tydelig fram når dikta ble lest høyt.

Se for eksempel på utdraget fra diktet "Du må ikke sove" av Arnulf Øverland under. Her kommer budskapet om at du må handle, og ikke være passiv, fram ved direkte henvendelse til leseren/lytteren og ved trykk på det siste ordet i verselinja. Prøv gjerne å lese strofa høyt for å legge ekstra godt merke til effekten av den tradisjonelle formen.

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
(Øverland, 1937)

22. juli og "Til ungdommen"

Kan kamplyrikk være aktuelt nå som krigen er over? Ja, etter 22. juli ble Nordahl Griegs "Til ungdommen" sunget ved flere anledninger. AUF hadde som fast innslag å synge diktet da de samla seg på Utøya. For mange ble sangen ei trøst i tida etter at Anders Behring Breivik hadde drept uskyldige på øya.

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og om igjen.
(Hagerup, 1991/1941, s. 85)

Denne kjente strofa fra Inger Hagerups Aust-Vågøy er kanskje det aller mest kjente diktet fra andre verdenskrig. I biografien om Inger Hagerup, skrevet av sønnen Klaus, sier han at Inger Hagerup skrev diktet på ti minutter, rasende etter å ha hørt om hvordan tyskerne bomba Nord-Norge i 1941. På den tida var hun fortsatt ganske ukjent, og hun ble svært overraska da hun en kveld hørte sitt eget dikt opplest på radio fra London (Hagerup, 1991, s. 84). Siden er diktet blitt selve symbolet på motstandskampen mot tyskerne.

I dag gis det nesten ikke ut tradisjonelle dikt lenger. Unntaket er sanglyrikken, der rim og fast rytme stadig blir brukt. Men betyr det at den tradisjonelle lyrikken ikke lenger har noen framtid i Norge?

Den plassen tradisjonelle dikt hadde etter 22. juli, viser oss at dikt med fast rim, rytme og klart budskap særlig blir aktuelle i krisetider. Slike dikt går til hjerterota, og de uttrykker følelser det er vanskelig for oss å sette ord på.

Kilder

Hagerup, I. (1991). "Aust-Vågøy". Henta fra K. Hagerups Alt er så nær meg: om Inger Hagerup. (Diktet er skrevet i 1941). Oslo: Aschehoug.

Hagerup, K. (1991). Alt er så nær meg: om Inger Hagerup. Oslo: Aschehoug.

Øverland, A. (1937). "Du må ikke sove" i Den røde Front. Oslo: Tiden norsk forlag.