Del 1: Hvilket forhold har dere til byen?
Se videoen over om urbanisering og diskuter:
Hva er bakgrunnen for urbaniseringa på slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet?
Sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen forteller om både positive og negative sider ved byen. Hvilke?
Hvilke holdninger har dere i klassen til det å bo i byen? Dere kan for eksempel diskutere disse påstandene:
Livet i byen er fremmedgjørende og ensomt.
Livet i byen er et liv i frihet og med alle mulige valg.
Del 2: Rudolf Nilsens "Midt i byen"
Rudolf William Nilsen (1901–1929) vokste opp i Oslo. Mange av dikta hans handler om byen.
A. Jobb aleine
Les diktet "Midt i byen" (under spørsmåla) av Rudolf Nilsen minst tre ganger. Skriv deretter ned svar på disse to spørsmåla:
Hvilket forhold har det lyriske jeget til byen?
Hvorfor har jeget dette forholdet til byen?
B. I par
Sammenlikn svara deres.
Bli enige om ei verselinje eller en frase deres synes viser jegets holdning til byen godt.
Relatert innhold
Del 3: Rolf Jacobsens "Signaler"
Rolf Jacobsen ble født i Kristiania, men slo seg til slutt ned på Hamar. Han er en av våre aller mest kjente modernistiske lyrikere. Les diktet:
Relatert innhold
Gå gjennom diktet "Signaler" av Rolf Jacobsen på samme måte: Først aleine, deretter i par. Svar på de samme spørsmåla som du gjorde til "Midt i byen" av Rudolf Nilsen.
Del 4: Sammenlikn dikta
Sammenlikn dikta. Du skal ikke se på virkemidler eller skrivestil ennå, men legge vekt på hva du mener dikta formidler og hvilken stemning dikteren skaper. Legg vekt på
motivet
temaet (holdninger til byen)
stemning og tone
Del 5: Nærles dikta
Når du nærleser dikt, går du i dybden på dem og utforsker og vurderer hvordan forfatteren bruker ulike virkemidler for å formidle temaet.
Hvis du føler deg usikker på fagbegreper om språklige virkemidler, kan du starte med å ta denne repetisjonsøvelsen før du går i gang med nærlesinga:
Nærles diktet "Midt i byen". Skriv ned alle virkemidler, bruk fagbegreper og sammenlikn med notatene til en annen elev for å se om dere har skrevet det samme.
Se videoen under; en instruksjonsvideo om hvordan dere kan nærlese "Midt i byen". Hadde dere lagt merke til de samme virkemidlene? Diskuter eventuelt nye begreper som måtte dukke opp.
Nærles diktet "Signaler". Bruk fagbegreper og vis hvordan virkemidlene formidler temaet.
Gå sammen i grupper og diskuter: Hvorfor bidrar virkemidlene til å understreke temaet i dikta?
Del 6: Tekst i kontekst
Diskuter i grupper:
Hvilket av disse dikta synes du best reflekterer den personlige holdningen din til byen? Hvorfor?
De to dikta er skrevet nesten samtidig, men viser to helt forskjellige holdninger til byen. Reflekter over hvordan konteksten dikta kom ut i, kunne skape så ulike holdninger til byen. Se de to videoene under før dere diskuterer svaret.
Tekstversjon av animasjonen
Modernisme (ca. 1890–1905)
Ensom, fremmed og redd
Modernismen er en stilretning som kjennetegnes av brudd med tradisjonelle måter å skrive, male, komponere eller bygge på. I lyrikken viser dette bruddet seg blant annet ved at mange diktere går bort fra den tradisjonelle strofeformen med fast rytme og enderim.
Vi kan tidfeste modernismen som kulturhistorisk epoke i Europa og USA til første halvdel av 1900-tallet. Noen viktige forløpere fantes allerede i andre halvdel av 1800-tallet. I Norden oppstod modernismen rundt 1890, med forfattere som Knut Hamsun, August Strindberg og Sigbjørn Obstfelder, men det skulle gå godt og vel 50 år til før den virkelig fikk sitt gjennombrudd her.
De modernistiske kunstnerne gikk nye veier fordi de ønsket seg et formspråk som kunne beskrive tiden de levde i. Tradisjonelle virkemidler og skrivemåter strakk ikke til for den som ville skildre et samfunn som hadde gjennomgått enorme endringer på kort tid.
Fra slutten av 1800-tallet gikk den teknologiske utviklingen stadig raskere. På nokså kort tid fikk vi for eksempel telefon, elektrisk lys, forbrenningsmotor, bil, fly og radio.
Menneskene måtte prøve å finne seg til rette i en verden der den teknologiske utviklingen forandret både hverdagen og arbeidslivet radikalt. I tillegg flyttet stadig flere mennesker fra landet til byen. De opplevde at mange av de sosiale båndene som hadde knyttet menneskene sammen i bondesamfunnet, ble borte og kunne være vanskelige å erstatte.
Den vitenskapelige utviklingen førte også til at religionen fikk en mindre framtredende plass i samfunnet. Menneskene måtte finne fram til en ny forståelse av seg selv og verden. Mange savnet det faste, trygge holdepunktet som religionen hadde gitt dem.
Kunsten gjenspeilte at mange tradisjonelle sannheter og leveregler ikke lenger var gyldige. Denne erkjennelsen var ikke alltid lett å bære, og et vanlig tema i modernistiske tekster var følelsen av å være ensom, redd og fremmed i verden.