Før samtalen
Det aller viktigste du gjør for å gjennomføre en god fagsamtale, er naturlig nok å forberede deg godt. Men å forberede seg betyr ikke bare å lese seg opp. Bruk gjerne tipsa under for å få til en god og variert forberedelse til fagsamtalen.
1. Snakk om det!
Ikke la selve vurderingssituasjonen være første gang du snakker høyt om pensumet til fagsamtalen. Årsaken er at du ikke kan være sikker på hvordan du har fordøyd stoffet før du sier det høyt. Derfor bør du
først lese deg opp på en del av pensum
deretter legge ned PC-en/bøkene og snakke høyt om det du nettopp har lest
Dette kan du gjøre på ulike måter:
Finn deg en partner. Det aller beste er om du øver med en medelev som skal ha samme fagsamtale som deg. Da kan dere hjelpe hverandre til å formulere dere bedre og samtidig diskutere pensum.
Men også det å snakke om stoffet med noen hjemme kan være til god hjelp. Om du har noen som vil høre på, og du ber dem stille kritiske spørsmål som du må svare på underveis, vil du stille godt forberedt til samtalen.
Snakk til deg selv. Å forberede seg aleine går også fint, men pass på at du snakker i fullstendige setninger slik du skal gjøre i fagsamtalen. Legg bort alle hjelpemidler, gå rundt i rommet, gestikuler, se deg i speilet... Det viktigste er at du formulerer stoffet på en god måte. Om du stopper opp, se på pensum igjen, fjern hjelpemidlene og snakk om det en gang til.
2. Les og diskuter lærerens vurderingskriterier
I tillegg til pensumet til fagsamtalen bør du sette deg inn i vurderingskriteriene læreren har gitt dere. Her vil du kanskje oppdage at læreren vektlegger momenter du ikke hadde tenkt på. Kanskje står det at det er viktig å bruke "relevante fagbegreper"? Eller at du skal vise til "konkrete eksempler fra tekstene"? Hva betyr egentlig det? Diskuter med medelever og spør gjerne læreren om hjelp om du er i tvil om hva vurderingskriteriene betyr.
Strek dessuten under nøkkelord som dette i vurderingskriteriene, slik at du ikke får deg noen overraskelser i tilbakemeldinga etter fagsamtalen. Best forberedt blir du, om du vet akkurat hva læreren vil vurdere deg etter.
3. Skriv ned fagbegreper du vil bruke
Du bør alltid bruke fagbegreper når du utforsker litterære temaer. Det holder ikke bare å fortelle om hva tekstene handler om, du må også forklare hvordan temaet blir formidla. Da får du vist god norskfaglig kompetanse.
Derfor bør du skrive ned hvilke fagbegreper du vil bruke når du skal snakke om de ulike tekstene og konteksten deres. Skriv dem gjerne med rød skrift eller bruk andre visuelle hjelpemidler som kan hjelpe deg til å huske dem.
4. Lær deg noen sentrale sitater
Vær tekstnær og konkret om litteraturen du skal snakke om. Vis gjerne til konkrete eksempler, men enda bedre: Lær deg to-tre viktige sitater fra de litterære tekstene.
Det imponerer mer om du kan si "Gunnlaug Ormstunge har fått navnet sitt fordi han er så frekk og freidig. Blant annet sier han 'Ikke skal en gå haltende, så lenge begge føtter er jevnlange' når han besøker Erik Jarl i Norge", enn om du bare sier at "Gunnlaug Ormstunge har fått navnet sitt fordi han er så frekk og freidig."
5. Lag en visuell oversikt
Lag deg oversikter over stoffet i forberedelsesdelen. Velg det du trives best med av penn og papir eller et dataprogram. Bruk gjerne fargekoder og forskjellige geometriske former til å ordne stoffet. Dette skal du gjøre av flere grunner:
Du har lettere for å huske og ordne stoffet i selve fagsamtalen når du har oversikten din i bakhodet. Om læreren din spør: "Kan du si litt om hvordan Sagaen om Gunnlaug Ormstunge er skrevet, altså formen?", så kan du se for deg den blå sirkelen med ulike fagbegreper du laget i forberedelsesdelen.
Du lærer mens du ordner stoffet. Når du kategoriserer tekster i ulike bokser, må du tenke kritisk. Dermed blir ikke stoffet bare lettere å huske, du lærer også i selve systemeringsfasen.
I samtalen
Tipsa under tar utgangspunkt i at du har fagsamtale i par eller grupper.
6. Akkurat passe ivrig...
Det er ikke enkelt å finne den riktige balansen mellom å ikke overkjøre medeleven(e) du har fagsamtale med og det at du blir for stille. Gode tips for å balansere riktig er å
ikke være redd for å si noe, men alltid vente til andre er ferdige med å snakke
bruke tegn som viser at du vil si noe (en finger) eller legge til en replikk (to fingre) i stedet for å bruke stemmen din
7. Lytt før du prater
Du bør alltid lytte til det de andre sier før du tar ordet selv. Hvis ikke risikerer du å gjenta noe som allerede er sagt. Dessuten kan du gripe fatt i noe medelevene dine har sagt og heller gi utfyllende informasjon: "Jeg er enig i det Ane sa, og i tillegg..."
Det er heller ikke noe i veien for å være uenig med andre som har fagsamtale, for dere kan jo ha tolka tekstene på ulike vis. Men pass på at du uttrykker uenigheten på en hensynsfull måte: "Jeg har heller tolka teksten slik at..."
8. Begrunn meningene dine
Når du skal legge fram dine egne tolkninger av tekster, bør du alltid begrunne meningene dine ved å vise til konkrete eksempler fra tekstene. Sier du for eksempel "Det var typisk for sagalitteraturen at den handla om ære, ætt og blodhevn", så bør du fylle ut ved å vise til eksempler. Da kan du legge til: "I Sagaen om Gunnlaug Ormstunge ser vi for eksempel dette i avslutninga av boka, der Gunnlaugs ætt søker hevn for drapet på Gunnlaug. Det gjør de ved å gå etter drapsmannen Ravn sin familie, altså et eksempel på blodhevn."
Når du utfyller svarene dine på denne måten, viser du at du både kjenner til den kulturhistoriske konteksten og tekstene du skal snakke om.