Åttebladsrose - Produktutvikling og skapende prosesser (DT-DTH vg1) - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Åttebladsrose

Flere like formelementer speilet rundt et senter, er eksempel på et ornament. Åttebladsrose er et ornament som er brukt i mange kulturer, og i ulike teknikker og materialer. I Norge kjenner vi den fra strikketradisjonen som oppstod i Selbu i Sør-Trøndelag. Vi finner den også i bunader og logoer.

Selbuvottens historie

Selbuvottens historie sies å begynne med den 16-årige gjeterjenta Marit fra Selbu. En vintersøndag i 1857 møtte hun og søstera opp på kirkebakken med selvstrikka votter med det flotte stjernemønsteret. Dette vakte oppsikt blant bygdefolket. Det å strikke med masker i to farger var nytt, og det ble raskt populært. Flere prøvde å overgå hverandre i vakker utforming.

Marit Guldsetbrua Emstad (1841–1929)

Marit Guldsetbrua Emstad fra Selbu har fått tilnavnet «mora til selbustrikkinga», fordi hun skal ha vært den første som leverte votter med selburoser til Husfliden i Trondheim i 1897. Emstad kan ha hentet inspirasjon fra eldre strikkeoppskrifter, treskurd og annen husflid. Liknende mønster finnes også i de eldste mønsterbøkene fra Italia, Frankrike, Sveits og Tyskland på 1500–1700-tallet.

I dag er det registrert rundt 300 forskjellige selbumønster. De fleste variantene er den såkalte åttebladsrosa eller stjernerosa. Mønsteret fikk ofte navn etter gårder, personer, fra gjøremål eller ting hentet fra dagliglivet. Eksempler på dette er: «tellrosa», «emstadrosa», «værhornrosa», «kaffekånnet» og «spyttklysa».

Det er helt unikt at Selbu kjenner opphavet til sin strikketradisjon. Marit Guldseth Emstad fortjener ære for kreativiteten og utviklinga av det vi i dag kjenner som selbustrikking.

Åttebladsrose i andre teknikker

Åttebladsrosa er kjent dekor i strikking, men gjenskapes i flere teknikker. Utforsk hvordan ornamentet er brukt i ulike materialer. Vi skal vise noen eksempler.

Tekstil

Vi finner åttebladsrosa i hekling og sammen med hullsøm i hardangersøm. I bringeduken til Hardangerbunaden er den brodert som perlesøm. I det vevde åkleet, under til høyre, er åttebladsroser gjentatt i et flatemønster.

Laserkutter

Det tradisjonsrike ornamentet blir brukt på nye måter, også ved hjelp av digitale verktøy. Her er åttebladrosa skåret ut og gravert med laserkutter og blitt til bordskånere, knapper, markører og nøkkelringer.

Norges husflidslag har brukt åttebladsrosa i sin merkevarebygging.
Ornamentet representerer norsk tradisjonshåndverk.

Den tidligere logoen til Statoil kan gi assosiasjoner både til teknikk og til selburosa. Men her har ornamentet seks blader i ulike størrelser

Etter at Statoil gikk over til Equinor, har logoen fått et enklere uttrykk og ny farge. Størrelseskontrasten mellom formelementene er gjort større.


Kilder

Selburose (2020, 21. august). I Wikipedia. Hentet 04. november 2020 fra: https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Selburose&oldid=20699105

Sundbø, A. (1994). Kvardagsstrikk frå fillehaugen. Samlaget.

Skrevet av Liv Inger Espedal og Inger Gilje Sporaland.
Sist faglig oppdatert 26.10.2020