Hopp til innhold

Fagstoff

Statisk IP-adresse i Windows Server

Servere leverer tjenester til klientmaskiner og brukerne av dem. For å sikre at serverne er lett tilgjengelige i det lokale nettverket, er det vanlig å gi dem faste/statiske IP-adresser.
Arbeidspult med headset, mus, bærbar PC, kaffekopp og ekstern skjerm. Skjermene viser ndla.no og Windows Server Manager. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Dynamisk og statisk IP-adresse

Faste/statiske IP-adresser er IP-adresser og nettverkskonfigurasjon som er manuelt lagt inn i operativsystemet på en server eller klientenhet. Informasjonen endrer seg ikke over tid. Hvis adresseringen i lokalnettverket blir endret eller datamaskinen blir flyttet til et annet nettverk, vil ikke enheten få tilgang til internett og andre tjenester i lokalnettverket. For å rette opp i dette må du manuelt oppdatere IP-adresse og annen nettverkskonfigurasjon på nytt på enheten. Statiske IP-adresser er vanlige å bruke på servere siden det er viktig at de har en kjent adresse i lokalnettverket.

Dynamisk IP-adresse er når datamaskinen får IP-adresse og annen nettverkskonfigurasjon fra en tjeneste i lokalnettverket. Tjenesten heter DHCP (Dynamic Host Configuration Protocol) og kan kjøre direkte fra ruteren (vanlig i små nettverk) eller som en tjeneste på en server (vanlig i større nettverk). Når en enhet kobler seg til nettverket og ber om IP-adresse og konfigurasjon, låner DHCP-tjenesten ut denne informasjonen til enheten for en periode. De aller fleste klientenheter bruker dynamisk IP-adresse.

Sjekke IP-adresse

Det finnes flere måter å sjekke IP-adresse og konfigurasjon på i Windows Server. En enkel måte er å bruke den alternative startmenyen: Høyreklikk med musepekeren over Windows-flagget på oppgavelinja, og velg "Network Connections". Et skjermvindu åpnes. Trykk på "Change adapter options".

Nå får du opp en oversikt over nettverksenheter som operativsystemet kjenner til og kan bruke (både fysiske og virtuelle nettverkskort vil vises her). Dobbeltklikk med musepekeren over nettverkskortet som skal brukes, for å få nettverkstilgang.

Et vindu merket "Ethernet Status" vil komme fram. Her kan du lese av noe informasjon om statusen til nettverkskortet. Trykk på "Details …" om du vil ha mer detaljert informasjon.

Et vindu merket "Ethernet status" med noe nøkkelinformasjon. Det er knapper å trykke på for å endre innstillinger eller få opp flere detaljer. Skjermbilde.

I det nye vinduet kommer det opp mye informasjon om nettverkskortet. Det er lurt å ta et skjermbilde eller skrive ned informasjonen, siden du vil trenge den senere.

Skjermvindu med ei liste med informasjon knyttet til nettverkskortet. Skjermbilde.

I denne omgang er følgende informasjon viktig å se på:

  • "DHCP Enabled": Hvis denne er satt til "Yes", betyr det at maskinen vil forsøke å skaffe seg IP-adresse via DHCP.

  • Linja "IPv4 address" oppgir IP-adressen som nettverkskortet i maskinen bruker.

  • Linja "IPv4 Subnet Mask" oppgir hvor mange adresser som er del av det lokale nettverket. Hvis denne er 255.255.255.0, er alle adressene i den siste delen av adressen innenfor det lokale nettverket. I eksempelbildet vil dette si alle adresser mellom 192.168.1.1 og 192.168.1.254.

  • Linja "IPv4 Default gateway" oppgir adressen som brukes for datapakker som skal ut av nettverket, for eksempel til internett. I små nettverk er dette som oftest ruteren.

  • Linja "IPv4 DHCP Server" viser IP-adressen til DHCP-tjenesten som har gitt maskinen IP-adresse og konfigurasjon (hvis maskinen har fått slik informasjon – feltet vil være tomt hvis maskinen ikke klarte å finne en tilgjengelig DHCP-tjeneste i nettverket).

  • Linja "IPv4 DNS Server" viser IP-adressen som brukes for DNS-adresseoppslag, for eksempel å gjøre ndla.no om til IP-adressen som er knyttet til dette domenet. I mange tilfeller kan ruteren videreformidle slike forespørsler, og da er ruterens IP-adresse synlig her.

Hvis feltet "IPv4 Default Gateway" er tomt og du bruker UniFi-utstyr

For UniFi-rutere som ikke er adoptert inn i en nettverkskontroller ennå (noe vi skal gjøre senere), har det vært et problem at ruterens DHCP-server ikke gir ut en Default Gateway-adresse.

Konsekvensen av feilen er at maskiner som får IP-informasjon fra ruteren (via DHCP), ikke vil kunne komme ut på internett.

Løsningen er å bruke statiske IP-adresser på maskinene i nettverket fram til nettverkskontrolleren er satt opp og ruteren er adoptert inn i den.


Hvis IP-adressen er 169.254.xxx.xxx

Hvis en datamaskin (uten statisk IP-adresse) kobles til et nettverk som ikke har DHCP-tjeneste tilgjengelig, for eksempel om ruteren ikke er ferdig startet opp, vil ikke maskinen få IP-adresse eller annen informasjon. I slike tilfeller velger Windows-maskiner seg IP-adresse i området 169.254.xxx.xxx.

For å få datamaskinen til å spørre etter ny adresse er det flere måter du kan bruke:

  • Du kan koble nettverkskabelen fra maskinen og så koble den til igjen.
  • Du kan deaktivere og aktivere nettverkskortet under "Ethernet status".

  • Du kan bruke kommandolinja (CMD) og disse kommandoene:

    • ipconfig /release
    • ipconfig /renew

Sette opp statisk IP-adresse

Skjermvindu merket "Ethernet Properties". Alle protokoller som er i bruk, ligger i ei liste, og det er mulig å gå inn og forandre en del av dem. Skjermbilde.

Gå til "Ethernet Status"-vinduet for nettverkskortet (følg instruksjonen over hvis du ikke har vinduet tilgjengelig). Velg "Properties".

Nå får du opp et nytt skjermvindu som heter "Ethernet Properties". Her vises alle protokollene som nettverkskortet bruker. Den viktigste og mest brukte er "Internet Protocol Versjon 4 (TCP/IPv4)". Dobbeltklikk med musepekeren på denne.

Du vil nå få opp et vindu for å stille inn IP-adresse og andre relaterte nettverksinnstillinger.

Skjermvindu med radioknapper for å slå på manuell IP-adresse. Videre er det felter for informasjonen som må legges inn. Skjermbilde.

Hvis valget "Obtain an IP address automatically" er markert, vil maskinen forsøke å få en IP-adresse ved hjelp av en DHCP-tjeneste i lokalnettverket. For å sette en statisk IP-adresse velger du "Use the following IP address".

De grå adressefeltene vil bytte farge til hvit, og det blir mulig å legge inn informasjon i dem.

Hvis ruteren i nettverket ditt kjører DHCP-tjenesten og maskinen din tidligere hadde fått IP-adresse og konfigurasjon som vist i bildet lenger oppe i artikkelen, kan du bruke mye av denne informasjonen når du nå skal sette opp en statisk IP-adresse.

I feltet "IP address:" skriver du inn IP-adressen du ønsker at nettverkskortet i maskinen skal ta. Bruk informasjonen fra "Network connection details"-vinduet som utgangspunkt. I eksempelet over hadde maskinen den dynamiske IP-adressen 192.168.1.6 og subnettmasken 255.255.255.0. Dette betyr at alle adressene mellom 192.168.1.1 og 192.168.1.254 er innenfor det lokale nettverket.

Skjermvindu for IP-konfigurasjon. Alle feltene er fylt ut. Skjermbilde.

IP-adressene som var brukt under "IPv4 Default Gateway", "IPv4 DHCP Server" og "IPv4 DNS Server" i "Network connection details", kan ikke brukes som servermaskinens IP-adresse, siden de allerede er i bruk, for eksempel hos ruteren.

Det kan være fornuftig å gi serveren en IP-adresse som er et rundt tall og enten på bunnen eller toppen av IP-området. Hvis IP-området er 192.168.1.xxx, er en fin adresse for en server 192.168.1.10.

De andre delene kan du kopiere fra "Network connection details"-vinduet fra tidligere.

Feltet "Alternate DNS server" kan stå tomt foreløpig.

Dobbeltsjekk adressene du legger inn. Selv den minste feil kan gjøre at maskinen ikke får internett-tilgang eller fungerer skikkelig i nettverket.

Trykk på "OK" for å lagre endringene. Du kommer nå tilbake til vinduet "Ethernet Properties". Her du trykke på "OK" også, ellers blir ikke de nye innstillingene tatt i bruk.

Du blir nå sendt tilbake til vinduet "Ethernet status". Her kan du trykke på "Details …" for å se om den nye konfigurasjonen er tatt i bruk. På bildet under viser vi at "DHCP Enabled" nå er satt til "No". Det vil si at maskinen bruker en statisk IP-adresse. Dessuten er IP-adressen til maskinen nå endret til det du bestemte i konfigurasjonen.

Skjermvindu med detaljer om konfigurasjonen av nettverkskortet. Skjermbilde.

CC BY-SASkrevet av Tron Bårdgård.
Sist faglig oppdatert 03.02.2021

Læringsressurser

Datalab med Windows Server