Fortelleteknikk i sjangerfilm
Dramaturgi
Sjangerfilmer presenterer historier gjennom en velkjent oppbygging. Filmene benytter seg av klassisk dramaturgi, ofte kalt Hollywood-modellen. Sjangerfilmer er ofte både spennende og urealistiske, og det er handlingen og fortellingen som står i sentrum. Det finnes en lang rekke ulike sjangerfilm-kategorier som for eksempel action-, western-, skrekk-, romantisk komedie-, sci-fi-, fantasy- og katastrofefilmer.
Karakterer
Sjangerfilmens karakterer bygger på arketyper som er lette for publikum å kjenne igjen. Med arketype menes at de fleste mennesker kan være enige i hvilke egenskaper en spesiell karakter-type har. Ofte framstilles arketypene på en stereotyp måte. Det vil si at karakterenes egenskaper er forenklet og tydeliggjort, og at de oppfører seg forutsigbart. Her er noen eksempler på ulike arketyper på film:
- helten
- skurken
- den gale vitenskapsmannen
- jomfruen i nød
- «mannen i gata»
- psykopaten
- nerden
Effekter og virkemidler
Filmskaperne i sjangerfilmer bruker en rekke effekter og virkemidler for å skape fantastiske, skremmende eller komiske illusjoner og effekter. Bruken av disse virkemidlene appellerer til følelser hos publikum, og de er med på å drive handlingen framover. Vi hopper i kinosetet av plutselige og høye lyder, eller vi aner at noe fælt snart skal skje, når musikken i filmen går over i et skummelt leie.
Bruk av stuntmann er vanlig for å få gjennomført halsbrekkende triks i actionfilmer. Spesialeffekter og datagrafikk kan skape monstre og skapninger, konstruere landskap på andre planeter eller lage illusjoner som ikke ville vært mulig uten disse teknikkene.
Kontrakt med publikum
Sjangerfilmer spiller på det vi kan kalle en «kontrakt med publikum», eller sosiale konvensjoner. Både filmskaperen og publikum vet hvilke forventninger som gjelder for en bestemt sjanger. Alt fra utformingen av filmplakat og trailer til filmens første tre minutter er med på å styre publikums forventning i retning av hva slags filmsjanger de har med å gjøre.
Noen ganger kan du se hva som er typisk for en sjanger, ved å se filmer som parodierer sjangeren. I parodien vil sjangertrekkene være overtydelige, humoristiske eller karikerte. Dersom du som publikummer ler av parodien, har du mest sannsynlig gode forutsetninger for å kunne beskrive trekk ved sjangeren som filmen parodierer.
Eksempel på slike filmer er A Million Ways to Die in the West, Austin Powers-filmene og Scary Movie.
Kjennetegn ved filmsjangre
Western, skrekk og romantiske komedier er klassiske sjangerfilm-kategorier med en lang historie på kinolerretet.
Westernfilmen
Klipp fra anslaget til den klassiske western-filmen Mitt navn er Nobody fra 1973.
Kjennetegn: Historien i klassiske westernfilmer er satt til slutten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Filmene gir tradisjonelt stereotypiske framstillinger av det gode og det onde, der hvite karakterer spiller helten og hans menn. Handlingen i westernfilmer er satt til fortiden, og filmene preges av nostalgi og ironi.
Andre kjennetegn ved sjangeren er skildring av storslått natur, den høyreiste helten, revolver-kamper, klær i svart (skurkene) eller hvitt (de gode) og hevnmotiv. Det lages få westernfilmer i våre dager, men filmer som The Hateful Eight og True Grit viser at sjangeren likevel ikke er død. Vi ser også at flere moderne TV-serier henter inspirasjon og virkemidler fra westernfilmer.
Konflikt: Westernfilmer er ofte sentrert om en moralsk konflikt. Filmene handler for eksempel om erobringen av det ville vesten, om konflikten mellom cowboyer og indianere eller om rancheieren som må beskytte eiendommen sin mot de lovløse. Helten kommer til et nytt sted og havner i en konflikt, lovløse skurker dukker opp, og helten tar opp jakten på skurkene. Skurkene tas til fange og settes bak lås og slå, eller de mister livet i revolver-kamp. Harmonien gjennopprettes. Dersom kjærlighet er en del av fortellingen, kommer dette ofte i bakgrunnen.
Miljø og omgivelser: Handlingen foregår typisk i usiviliserte og øde områder som prærie, ørken eller fjellområder i det amerikanske vesten. Den kan også utspille seg i små byer eller på rancher.
Skrekkfilmen
Guffen stemning i dette utdraget fra skrekkfilmen Paranormal Activity fra 2007.
Kjennetegn: Skrekkfilmer er filmer med mørke, skumle og ofte voldelige scener og har som mål å skremme, noen ganger skape panikk hos publikum. Ofte handler skrekkfilmer om noe ukjent og farlig som invaderer det kjente. For å skape en skummel og urolig stemning er musikken i skrekkfilmer gjerne atonal eller dissonant. Plutselig høye og uventede lyder og skumle og forstyrrende lydeffekter er vanlig. Truende situasjoner er gjennomgående, og vi møter onde og farlige dyr, mennesker eller overnaturlige vesener.
Konflikt: En trygg verden blir utrygg og til slutt trygg igjen.
Miljø og omgivelser: Skrekkfilmer kan utspille seg i en rekke ulike miljøer som for eksempel i småbyer, i verdensrommet, på institusjoner som skoler og sykehus, i gamle nedlagte hoteller eller i ødemarken. Det som ofte kjennetegner omgivelsene i denne typen filmer, er at de er preget av isolasjon, og at hovedpersonen har problemer med å unnslippe de farer som truer på stedet.
Den romantiske komedien
Kjærligheten seirer til slutt i den romantiske Woody Allen-komedien A Rainy Day in New York fra 2019.
Kjennetegn: Den romantiske komedien er filmer som handler om kjærlighet på en lystig og humoristisk måte, og som gir publikum en god følelse. Sjangeren har røtter tilbake til de amerikanske screwballs-komediene som hadde sitt høydepunkt på 1930-tallet. Handlingen i romantiske komedier kan kobles til klassiske myter og eventyr om kjærlighet, og til klassiske skuespill som for eksempel Shakespeares En midtsommernattsdrøm.
Konflikt: To mennesker møtes. Det oppstår en konflikt som gjør at forholdet mellom dem blir umulig. På slutten gjenforenes de og kan leve lykkelig sammen.
Miljø og omgivelser: Handlingen kan utspille seg i nåtiden, fortiden eller framtiden. Filmene sier ofte noe om hvordan den tiden som filmen er produsert i, ser på kjærlighet.