Ja, vi elsker

I begynnelsen av filmen befinner vi oss i Bergen. En ung gutt nekter å høre på buekorpset. Han blir sittende alene i bilen, mens resten av familien deltar i 17. mai-feiringa.

Deretter følger ei historie om en eldre krigshelt, ved navn Konrad, som på sin finurlige måte nekter å være tilhører til nok en pompøs 17. mai-tale.

Så forflytter vi oss til Leksvik, der ei russejente tar et spontant oppgjør med en litt vel hissig fyr hun trodde var interessert i henne, før vi forflytter oss til Svalbard – der en naken mann stikker av gårde på en snøscooter.

Hallvar Witzøs fire små fortellinger skildrer mennesker som på en eller annen måte er i krise eller oppbrudd, og som nekter å bøye seg for tradisjoner og autoriteter. De korte fortellingene viser mennesker som velger å gå sine egne veier. På denne måten skaper regissøren en diskusjon om hva det vil si å være menneske i Norge i dag.

Filmen har fått internasjonal anerkjennelse. Den fikk blant annet prisen for beste kortfilm på San Joaquin International Film Festival i California.