Hopp til innhold

Spillefilm

Ett minutts stillhet

En sterk historie om en gjeng ungdommer som må stå samlet mot uante krefter under den kalde krigen på 1950-tallet. Filmen, med originaltittel
Das schweigende Klassenzimmer,
er basert på virkelige hendelser.

Om filmen

Det er politisk uro i Øst-Tyskland. Den kalde krigen er i gang, men det er ennå fem år før Berlinmuren reises. Den ikoniske muren som etter hvert blir selve symbolet på skillet mellom Øst og Vest i verdenspolitikken.

En gjeng med ungdommer fra Øst-Tyskland lurer seg inn på kino i Vest-Berlin og ser dramatiske bilder fra en filmavis om det ungarske opprøret i Budapest. Et studentopprør mot det autoritære kommuniststyret i Ungarn, som bare i løpet av noen dager krever flere tusen menneskeliv.

I solidaritet med ofrene i opprøret bestemmer ungdommene seg spontant for å holde ett minutts stillhet i en skoletime. Denne stille markeringen får uante konsekvenser for ungdommene.

Moralsk grunn

Ungdommens stille, og i deres øyne, uskyldige protest går helt opp til statsapparatet i det tidligere Øst-Tyskland. Ungdommene blir beskyldt for å være kontrarevolusjonære, en tittel som ikke henger høyt i det sovjetiskstyrte og kommunistiske Øst-Tyskland.

Det blir en skitten kamp for å finne den av ungdommene som må stå til ansvar for protesten. Ungdommenes etikk og moral blir grundig testet. De blir satt opp mot hverandre og truet til å tyste på hverandre av skolemyndighetene.

Tidskoloritt

Filmen gir oss et godt innblikk i hvordan det var å være ung i Tyskland på 1950-tallet. Den kalde krigen ligger som et historisk bakteppe, og vi ser den gryende politiske uroen i det som er et delt og fattig Tyskland.

Samtidig er også mye i filmen både tidløst og gjenkjennbart for mange ungdom i dag. Ungdomsforelskelser, utfordrende familierelasjoner, overgangen fra ung til voksen, og ikke minst hvordan vennskap kan utfordres og styrkes.

CC BY-SASkrevet av Mairi Macdonald og Ida Marie Ellefsen. Rettighetshaver: Norgesfilm AS
Sist faglig oppdatert 29.04.2020

Læringsressurser

Trusler mot demokratiet