Hva må du kunne?
Læreplanen sier at du skal kunne "reflektere over hvorfor historikere deler inn i fortiden i perioder og vurdere hvordan vi kan periodisere fortiden på grunnlag av ulike kriterier".
Denne animasjonen forklarer hva periodisering er med flere ulike eksempler.
Arkeologiske og historiske perioder
For Vg2-faget som handler om eldre historie, vil vi snakke både om arkeologiske og historiske perioder. Hva er så forskjellen?
Arkeologiske perioder er basert på materielle funn og materielle kilder, og arkeologi er vitenskapen om førhistorisk tid. Førhistorisk tid handler om de periodene av historien som ikke bare ligger før skriftlige nedtegnelser, men også før vi kunne sette hendelser i en kronologisk rekkefølge siden det ikke fantes en nøyaktig kalender.
Historiske perioder har skriftlige kilder, og historie er vitenskapen om historisk tid, altså om periodene etter at vi fikk skriftlige kilder. I Norge og Norden setter man gjerne historisk tid til innføringen av kristendommen, cirka 1000 e.Kr., mens i Egypt og Midtøsten startet denne perioden allerede rundt 3000 f.Kr.
Overganger
Når startet egentlig jernalderen? Eller når startet for eksempel middelalderen? Når sluttet egentlig antikken? Hvorfor setter man et skille akkurat da?
Man ser ofte på fellestrekk og lager overganger til nye perioder gjennom å se hva som endres for eksempel sosialt, kulturelt, økonomisk og teknologisk.
Utfordringer med periodisering
En utfordring med periodisering er at utvikling skjer til ulike tider på ulike steder i verden, og at vi da får for eksempel middelalder på ulike tider i Europa og i Norge. De fleste vil uansett være enige om at to av de viktigste inndelingene er jordbruksrevolusjonen og den industrielle revolusjon.