Antikkens særpreg, begynnelse og slutt
Antikken var en epoke i europeisk historie som strakte seg fra ca. 700 f.Kr. til ca. 500 e.Kr. I denne perioden var store deler av Europa preget av gresk og romersk kultur. Gresk filosofi, kunst, religion, politikk og vitenskap preget i stor grad Romerriket, som etter hvert skulle omfatte mesteparten av Europa, Midtøsten og Nord-Afrika.
Epokens begynnelse (700 f.Kr.) er satt etter de eldste levningene etter greske bystater (polis), mens slutten på epoken (500 e.Kr.) markeres av Romerrikets oppløsning og at kristendommen begynner å dominere europeisk kultur.
Verdenshistorie, middelhavshistorie eller europahistorie?
I historiefaget skiller vi ofte mellom norgeshistorie og verdenshistorie. Mye av verdenshistorien som det undervises om i norsk skole, er sentrert rundt Europa. Dette gjelder spesielt de to epokene antikken og middelalderen. I antikken er Hellas og Romerriket i fokus. Hellas og Romerriket var i stor grad knyttet sammen av Middelhavet, selv om Romerriket også strakte seg nordover til dagens England. Antikken er derfor kanskje mer middelhavshistorie enn verdenshistorie.
Andre steder i verden dominerte helt andre kulturer under helt andre imperier, lokale konger eller høvdinger. I middelalderen ble dagens Europa knyttet sammen gjennom blant annet kristendommen. Middelalderen handler først og fremst om Europa. Først da europeerne begynte å bevege seg til andre kontinenter og legge under seg kolonier i Afrika, Asia, Oseania og Amerika etter middelalderen, begynner disse delene av verden å bli en del av verdenshistorien som man lærer om på skolen. Slik eurosentrisme har i nyere tid blitt kritisert av mange historikere.
Tenk etter
- Er historieundervisningen for mye fokusert på Europa?
- Hvilket område i verden ville du gjerne lært mer om i historiefaget?
- Er det riktig med et europeisk fokus, siden vi tross alt bor i Europa?