Hopp til innhold

Fagstoff

Elvekulturene i Mesopotamia og Egypt

En viktig forutsetning for de første sivilisasjonenes framvekst, var elvene. Den sikre vanntilførselen hele året, og de sesongbestemte periodene med høy og lav vannstand, var med på å sikre jordbruksoverskuddet og bestemme hvordan samfunnene ble organisert.
Inngravert utsmykning i egyptisk tempel for guden Horos. Foto.

I Mesopotamia og Egypt var dette spesielt tydelig. Begge disse områdene er elvesletter. Det vil si at landskapet rundt elva er flatt og lavt. Elvesletter kan dermed bli utsatt for oversvømmelser hvis vannstanden i elva stiger mer enn normalt.

Mesopotamia

Ruiner. Klassisk arkitektur med fire søyler. Foto.

Mesopotamia er det greske navnet på området mellom elvene Eufrat og Tigris i dagens Irak. Det var her jordbruket oppsto. Området er tørt mye av året, og det var nødvendig å grave kanaler for å sikre nok vann på jordene. Men om høsten gikk elvene over sine bredder, og flommet utover den dyrkede marken. Dermed ble elva både en forutsetning for kulturen som vokste fram, og en trussel mot den. Bøndene som brukte deler av året på å grave kanaler for å lede vann inn på jordene, brukte andre deler av året på å bygge demninger mot flomvannet.

Egypt

Egypt ligger ved Nilens utløp. Også her flommet vann utover elvesletten årlig, og la igjen et slam som det var fruktbart å dyrke i. Nilens oversvømmelser var mer forutsigbare enn Eufrat og Tigris. Derfor var det ikke like stort behov for vanningssystemer og flombeskyttelse i Egypt, som i Mesopotamia. Dessuten var den fruktbare Nildalen omgitt av ørken, hvor det bodde få mennesker. Derfor hadde ikke Egypt det samme behovet for å organisere et forsvar, som de som befolket Mesopotamia.

Det at både jordbruk og annen samfunnsorganisering var mer krevende i Mesopotamia enn i Egypt, kan være årsaker til at samfunnene utviklet seg ulikt.

Gilgamesj og Noas ark

Gamle fortellinger om oversvømmelser, som helteeposet Gilgamesj og bibelens fortelling om Noas Ark, stammer fra dette området. Det er rimelig å anta at de årvisse oversvømmelsene i Eufrat og Tigris er utgangspunkt for disse fortellingene.

Gilgamesj er et sumerisk og babylonsk epos som handler om den legendariske kong Gilgamesj av Uruk. Eposet ble nedskrevet rundt år 2000 f.Kr., omtrent 800 år etter kong Gilgamesj' regjerings-tid. Bare deler av eposet er bevart og ble funnet på leirtavler i ruinbyen Ninive.

Sin-leqi-unninni, en prest som levde i Babylonia omtrent 1400 f.Kr., er forfatteren til den best bevarte versjonen av Gilgamesj-eposet. Han er dermed den eldste episke forfatteren vi kjenner navnet på.

(Barstad & Groth, 2023) og (Franks, 2023)

Kilder

Barstad, H.M. & Groth, B. (2023, 1. juni). Gilgamesh. I Store norske leksikon. https://snl.no/Gilgamesh

Franks, D. (2023). Sin-Leqi-Unninni, The Epic of Gilgamesh. Abigail Adams Institute. https://www.abigailadamsinstitute.org/sin-leqi-unninni-the-epic-of-gilgamesh

Relatert innhold

Jordbruksoverskuddet åpnet for at noen i samfunnet kunne spesialisere seg, og det la grunnlaget for yrker og en pengeøkonomi.

CC BY-SASkrevet av Magnus Sandberg. Rettighetshaver: Sandberg KANALT
Sist faglig oppdatert 08.09.2017

Læringsressurser

Tidlige samfunn