Nomadisk tilværelse
Vi regner med at de fleste levde i grupper på opptil 30 personer, og at det i hovedsak var slekter som holdt sammen.
Menneskene kunne ikke bo et fast sted, men måtte flytte etter matressursene. Det kan ha vært vanlig at de fulgte etter flokker av dyr, som også var på årvisse, sesongbestemte vandringer.
Nomader
Nomader og nomadisme brukes som begrep på folkegrupper som flytter fra sted til sted. Man skiller gjerne mellom nomader som følger stammens beitedyr etter hver som de skifter beiteplass, og nomader som flytter fra sted til sted for å selge varer.
Eksempler på tradisjonelle nomadefolk er beduiner, berbere og tuareger. Andre eksempler på folk med nomadiske tradisjoner er samene og vandrerfolk som rom og romanifolket.
I den nomadiske tilværelsen var det ikke praktisk å eie mange ting. Alt de eide måtte de bære med seg. Folk i jeger og samlersamfunnet hadde klær av skinn, og redskaper og våpen som var laget av stein, tre og bein. Ellers hadde de ikke mye eiendom. Derfor er det rimelig å tro at det ikke var noen sterk sosial lagdeling. De som var eldst og mest erfarne, hadde antakelig en lederrolle, men “lederlønna” må ha begrenset seg til at de fikk de største og beste stykkene av byttedyret. Mange forskere mener at folk i jeger og sankersamfunnet jobbet mindre enn mennesker har gjort senere, kanskje så lite som et par timer om dagen i gjennomsnitt. Prisen å betale, var at det var kort vei fra velstand til krise. En jegergruppe kunne bukke under på kort tid hvis ikke de fant mat.
Kosthold og renslighet
Selv med en forventet levealder på ca. en tredjedel av hva den er i dag, er det mye som tyder på at folk i jeger og samlersamfunnet levde sunt. Jakt og samling ga et allsidig kosthold, med mye proteiner og fett. I jordbrukssamfunnet ble kostholdet mer ensidig. Det var også færre smittsomme sykdommer fordi de ikke hadde husdyr som smittebærere, og fordi de flyttet fra sitt eget avfall. I mer bofaste samfunn er renslighet og avfallshåndtering en utfordring. Jegere og samlere hadde også færre belastningsskader enn senere bønder, fordi de ikke hadde så ensidige, monotone arbeidsoppgaver.
Teknologisk innovasjon
Gjennom årtusenene kan vi se både teknologisk innovasjon og kunstnerisk produksjon i jeger og sankersamfunnene. Jakt med pil og bue, snarefangst og fiske med garn, er nyskapninger fra de siste 50.000 årene. Arkeologene har også funnet kunst i form av dekorerte våpen, små kvinnefigurer i leire eller stein, og fantastiske hulemalerier. Kanskje kan vi si at det var den samme evnen til innovativ tenkning, som gjorde at homo sapiens sapiens på et tidspunkt begynte med å holde husdyr og dyrke jorda, og dermed startet en helt ny epoke i sin arts historie.