Oversikt: Religion, makt og menneskesyn

Ifølge læreplanen i historie skal du kunne "beskrive religionens betydning for samfunns- og maktforhold fra middelalderen til og med vår tid og vurdere dens rolle i menneskers selvoppfatning og syn på andre". I denne teksten får du en oversikt over viktige hendelser og endringer i religionens betydning samt en innføring i noen sentrale begreper knyttet til religion, makt og menneskesyn.

Fra middelalderen (500–1500) til vår tid har kristendommen vært den dominerende religionen i Europa. Etter 1500 ble kristendommen også spredt til resten av verden, og den er i dag verdens største religion. Når vi skal studere utviklingen fra middelalderen til vår tid, er det mest naturlig å legge vekt på europeiske forhold og kristendommens utvikling, men mange av perspektivene som tas opp i dette temaet, kan også overføres til andre områder og andre religioner.

På 300-tallet, mens Romerriket fortsatt eksisterte, ble kristendommen innført som statsreligion og ble etter hvert eneste tillatte religion i riket. Samtidig ble riket delt i to: Øst- og Vest-Romerriket. Kirken utviklet seg forskjellig i de to delene av riket, og i 1054 ble kirken splittet i det som vi i dag kjenner som den katolske kirke i vest og den ortodokse kirke i øst.

Kristendommen var på dette tidspunktet fullstendig dominerende i Europa. Det var i liten grad rom for andre religioner eller andre varianter av kristendommen. Man kan si at kristendommen hadde monopol på religion, og i Vest- og Mellom-Europa var det den katolske kirke med paven i spissen som dominerte helt fram til nye splittelser under reformasjonen på 1500-tallet. Den katolske kirke fortsatte å dominere i sør, men i nord brøt flere land med paven og dannet sine egne nasjonale kirker.

Kirkens makt var først og fremst en ideologisk makt, det vil si makt over folks tro, tanker og ideer. Kirken hadde makt fordi folk trodde på kirkens budskap. Kristendommens gjennombrudd i Europa betydde en radikal endring i europeernes menneskesyn. Noe av det mest uvante må ha vært begrepet "synd". Riktignok hadde man hatt regler for rett og galt også før innføringen av kristendommen, men nå ble man også ansvarlig overfor Gud.

I tillegg til den nye forestillingen om synd, førte kristendommen også med seg andre endringer i måten å tenke på. Æresbegrepet, som i stor grad hadde vært knyttet til mot og krigervilje, endret seg. Med den nye religionen ble også ære noe som skulle knyttes til Gud og det å være en god kristen. Nestekjærlighet, ydmykhet og tilgivelse var kristne idealer som var ganske revolusjonerende både for europeerne i antikken og, senere, for det norrøne vikingsamfunnet.

Rundt 1500 hadde en bølge av nye tanker og idealer spredt seg i Europa. Denne bølgen kaller vi renessansen. Renessanse betyr "gjenfødelse", og det er antikkens kultur og idealer som blir født på ny. Dette innebar at man begynte å stole mer på menneskets fornuft og evner til å forstå verden. Man satte mennesket i sentrum og la grunnlaget for den moderne humanismen.

Disse nye tankene førte også til endringer i kristendommen. Et eksempel på dette er at man i de nye kirkene som oppstod under reformasjonen, oversatte Bibelen til lokale språk. Da kunne alle "gå til kilden" selv og bruke sine egen fornuft til å tolke den. De var ikke lenger avhengig av kirkens tolkning av den latinske Bibelen.

I nyere tid har religionens betydning blitt mindre på en del områder. Dette kalles sekularisering. Selv om de fleste i verden er religiøse, er religion i mindre grad noe som gjennomsyrer folks liv og alle sider av samfunnet. Det er også stadig flere som ikke regner seg som religiøse.

Graden av sekularisering varierer mye fra sted til sted, og på enkelte områder kan også religion i perioder få mer betydning, for eksempel i forbindelse med krig eller konflikt der religion er et tema. På grunn av globalisering og flytting på tvers av landegrenser finner vi nå også et mye større mangfold av religioner enn før, og nye former for religiøsitet oppstår.

I videoen under får du en oppsummering av årsaker og utviklingstrekk knyttet til sekularisering og moderne religionsmangfold.

Utdanningsdirektoratet. (2021). Læreplan i historie – fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram (HIS01‑03). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/his01-03