Hopp til innhold

Fagartikkel

Dronning Margretes nødbrev – en forklaring

Om moderne historieforskning har rett i at kongens økonomi var god i tida etter svartedauden, hva er så årsaken til at dronning Margrete og hennes hoff ikke hadde mat på bordet på Akershus slott i oktober 1370?

LK20LK06
Skulptur av dronning Margrete. Ansiktet er alvorlig. I hånden holder hun et sammenrullet brev. Foto.

Skulptur av dronning Margrete.

I pengeknipe

At dronning Margrete virkelig ikke hadde mat og drikke til seg og hoffet, kan vi neppe tvile på. Sant er det nok også at hun var i en lei pengeknipe. Kronisk pengemangel var imidlertid noe som karakteriserte alle europeiske kongehus i middelalderen. Men at pengemangel direkte skulle ramme kongefamiliens husholdning, var likevel uvanlig, selv om man ofte hadde problemer med å betjene sin private gjeld.

Nyere forskning hevder at kongen ikke var i økonomisk krise. Om så er tilfelle, hvorfor satt da Norges dronning uten mat og drikke?

En historikers oppgave er å forklare kildene. Vi må derfor se på andre mulige årsaker. Skatt og jordleie ble betalt i form av naturalia, det vil si at de ikke ble betalt i penger, men i varer. Mottakeren av denne skatten eller jordleien benyttet denne naturaliaen i eget hushold. Dette gjaldt også det norske kongehuset.

Dårlige veier

I middelalderen var forsyningssituasjonen svært dårlig, preget av til dels elendige veier og dårlige framkomstmidler. Spesielt om våren var veiene gjørmete og utilgjengelige, og "vårknipa" var et kjent fenomen. Det var perioden da vinterlageret av mat begynte å ta slutt, før man fikk tilgang på nye varer. Lettest var det å få fram varer vinterstid når man kunne bruke slede og dessuten ta snarveier over isbelagte elver og innsjøer. Landtransporten sommerstid var derimot vanskelig og kostbar. Vær og føreforhold spilte selvsagt også inn når jordleie og skatt skulle betales i naturalia.

Nye pestangrep

I tida etter svartedauden fikk man ca. hvert tiende år et nytt pestangrep som var med på å holde folketallet nede helt til ut på 1600-tallet. I 1360 fikk vi "Den store barnedauden", som særlig krevde unge ofre. I 1370–1371 kom enda ny pest, etterfulgt av to nye i 1379 og 1391–1392.

En mulig forklaring på dronning Margretes mangel på mat og drikke kan altså være en vanskelig forsyningssituasjon i kjølvannet av et pestangrep sensommeren 1370.

Sist oppdatert 22.09.2017
Skrevet av Patricia Haeck
Rettighetshaver: Riksarkivet

Læringsressurser

Fordeling og legitimering av makt