Dem min allerkjæreste herre, hilser jeg Margareta inderlig med Gud. Kunngjør jeg Dem at jeg lever vel; Gud la meg det samme fra dem spørre. Vite skal De det, min kjære herre, at jeg og mine tjenere lider stor nød på mat og drikke, så at hverken jeg eller de får det vi behøver.
Og derfor beder jeg Dem, min kjære herre, at De finner noen utvei til at det kan bedres, så at de, som er med meg, ei skal skilles fra meg for hungers skyld; og ber jeg Dem, at De skriver til Vestfal (en lokal kjøpmann i Oslo), at han skal låne meg det som jeg måtte be om og trenge til. Og si til ham, at De vil betale ham det som han låner meg. Og vil De skrive til ham herom, da skriv også et brev til meg om, på hvilken måte De skriver til ham.
Fremdeles ber jeg Dem, at De gjør hans myntmester således til lags, at han kan bli i Deres tjeneste og ei skilles fra Dem; for jeg har forstått på ham, at han gjerne vil bli i Deres tjeneste. Og kommer De overens med ham, da ordne det så med ham, at han skal låne meg, hvis her kan komme skip; og skriver meg herom et svar.
Likeledes kunngjør jeg Dem, min kjære herre, at jeg har fått brev fra Bartolomeus gullsmed, i hvilket han bad meg gjøre unnskyldning for Dem, fordi han ei kom til Dem, således som De skrev til ham, av den grunn, at hadde han reist til Dem, da hadde skipet seilt fra ham med det gods, som han skulde betale i Flandern, og bad meg sige Dem, at han har tenkt med Guds hjelp å komme hjem før vinteren, og hva han da har ført med, skal De by over så meget De behager.
Gjør derfor vel for Guds og min bønns skyld, og vær ikke vred på ham. Og heller ikke på Gaute Erikssøn, fordi at han ikke før kunne komme etter Dem, av den grunn at han ikke kunne bli ferdig før. Gud være med Dem, min kjære herre. Skrevet på Akershus på den hellige evangelist Lucas' dag.