I samisk matkultur er det lange tradisjoner for å produsere og sanke mat vi har god tilgang på i Norge. I filmen møter du Máret Ravdna Buljo som er formidler av samisk matkultur. Hun vant Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris i 2019. Filmen viser eksempler på samisk matkultur.
Refleksjonsoppgaver til filmen
Se filmen om samisk matkultur og svar på oppgavene under.
Påstand A:
Mange forventer å finne ferske bær i butikken hele året. Disse er fraktet lange avstander fra utlandet til Norge med ulike transportmidler. Færre og færre er på blåbærtur om høsten for å fryse eller sylte bær til vinteren, mens flere og flere er opptatt av klima.
Påstand B:
Begrepet sesongvarer er nesten ikke å finne mer fordi alle forventer å finne de ulike råvarene hele året. Den neste generasjonen har ikke vokst opp med sesongvarer som fisk og skalldyr, frukt og bær og kjøtt.
Oppgaver
- Drøft påstand A og B.
- Gi eksempler på hvordan du som framtidig fagarbeider kan bruke naturressursene vi allerede har i Norge.
- Gi eksempler på ulike sesongvarer som er ekstra viktige på kjøkkenet til en kokk, ut fra smak og kvalitetskriterier.
Den samiske matkulturen er kjent for å ha som mål å bruke hele dyret, hele råvaren og å høste sesongvarer for å ha et lager utover vinteren.
- Tenk deg en dag du er på kjøkkenet og ta for deg en grønnsak og en annen råvare og beskriv hvordan du kan utnytte denne enda bedre. For eksempel gulrot, potet, brokkoli eller torsk med innmat.
- Hvordan kan du bidra til redusere matsvinn på kjøkkenet?
- Hvorfor er den samiske matkulturen opptatt av å ta vare på hele dyret?
CC BY-SASkrevet av Hege Nikolaisen.
Sist faglig oppdatert 16.12.2019