Sei

Seien blir kjønnsmoden i fem–seks-årsalderen og gyter i perioden januar–mai på kystbankene fra Lofoten og sørover til Nordsjøen. Yngelen driver passivt nordover med kyststrømmene, og småseien viser seg om våren på Sør- og Vestlandet og så seint som i august ved kysten av Finnmark. Seien vandrer langt fra nærings- og oppvekstområdene til gytefeltene.

Seibestanden i norske farvann deles gjerne i to – én bestand nord for og én bestand sør for 62° nord. Begge bestandene har holdt seg på et noenlunde stabilt nivå.

Seien er en av våre viktigste kommersielle fiskearter. Fisket foregår i kystnære farvann, i nord fortrinnsvis vest for Nordkapp. I fjordene og utenfor kysten av Finnmark foregår det et betydelig notfiske. Ellers er Nordsjøen og bankene nordover til Vest-Finnmark spesielt gode områder. Seien fiskes med bunntrål, snurrevad, snurpenot, garn eller jukse.

Sei selges fersk som fileter eller hel fisk, frosne fileter eller som klippfisk og tørrfisk. Sei kan stekes, kokes og grilles. Den egner seg godt til fiskemat, for eksempel grove seikarbonader.

Sei er først og fremst en god proteinkilde, men inneholder også en god del vitamin B12 og selen.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.