Hopp til innhold

Fagstoff

Dessert

Desserten er en perfekt avslutning på et godt måltid. Søte og syrlige smaker erstatter alt det salte fra middagen, og desserten er som oftest en fryd for øyet: fine farger og former, kunstnerisk anrettet på tallerkenen.

Inndeling av desserter

Her kan du se hvordan vi deler inn desserter:

  • kalde desserter: fruktsalat, kompott, fruktgrøt, fromasj, mousse, pudding

  • varme desserter: dessertsuppe, sufflé

  • isdesserter: kremis for maskin, isparfait, sorbé

I tillegg har vi dessertsauser som kan følge de ulike dessertene: vaniljesaus, saftsaus, coulis, sabayonne og sjokoladesaus.

Kalde desserter

Fruktsalat
er en frisk og fargerik dessert som lages av oppskåret frukt som legges i sukkerlake.
Kompott
er kokt, hel frukt eller hele bær der fruktsaften er jevnet.
Fruktgrøt
er frukt eller bær som er kokt litt i stykker og jevnet. Før servering må både grøt og kompott avkjøles. Det er vanlig å servere sukker, melk og fløte ved siden av.
Fromasj
er en kremdessert som er stivnet med gelatin. For å lykkes med fromasjen er det viktig at du bruker gelatinen riktig. Du kan lage forskjellige varianter med utgangspunkt i en grunnoppskrift. Da tilsetter du bare den smaken du vil ha, i rett mengde.
Mousse
kan være enten en sjokolademousse eller en bærmousse. I mørk sjokolademousse trenger du ikke gelatin, men det må du bruke i andre typer sjokolademousse og i bærmousse. Hvit sjokolademousse og melkesjokolademousse lages ofte med melk, gelatin, sjokolade og krem. Bærmousse består ofte av marengs, bærpuré, krem og gelatin og har en mykere og glattere konsistens enn en fromasj.
Kalde puddinger
kan være både gamle klassikere og nye spennende puddinger. En pudding skal ha en glatt konsistens. Eksempel på eldre klassiske puddinger er mandelkjernepudding, brødpudding, semulepudding og karamellpudding. Nyere varianter er pannacotta som kommer i alle slags smaker.

Bruk av gelatin

Legg gelatinen i bløt i kaldt vann. Fem til ti minutter er nok. Klem nesten alt vannet ut, og smelt gelatinen over svak varme. Ikke la den koke. Tilsett gelatinen i en tynn stråle mens du pisker i med den andre hånda. Her er det enklest å bruke en kjøkkenmaskin til hjelp.

Kollasj som viser tre bilder av gelatin som bløtes opp. Første bilde viser gelatinplatene i en bolle, andre bilde viser gelatinplatene i vann, tredje bilde viser ferdig bløtet gelatin som tas opp av bollen med hendene. Foto.

Varme desserter

Dette er desserter som er varme når de serveres.

Suppe eller bær sammen med en kule is er det mest vanlige å servere som varm dessert. Varm dessert passer godt på kalde dager. Som variant kan du servere varme desserter lune på sommeren. Det betyr at desserten ikke er så varm, men heller lunken.

Andre eksempler på varme desserter er sjokoladefondant, eplepai, sufflé, brødpudding og crème brûlée.

Isdesserter

Isdesserter kan lages i alle smaker og varianter. Vi kan grovt skille mellom to hovedtyper: iskrem og sorbé.

Iskrem lages på basis av melk, fløte, sukker og eggeplommer pluss smak. Det lages enten som isparfait eller som kremis. Isparfait er en iskrem som fryses rett i formen, mens kremis lages i ismaskin. Is som lages i maskin, har mer luftig konsistens enn parfaiten, som blir mer kompakt.

Sorbé er som regel ei blanding av frukt- eller bærpuré/-saft og sukkerlake. Sorbé lages i en ismaskin.

Iskrem og sorbet servert i en sort dessertskål. Foto.

Dessertsauser

Vaniljesaus
er en eggebasert saus som lages ved å koke opp melk/fløte, vaniljestang og sukker. Denne melkeblandinga blandes så med vispede eggeplommer og tyknes. Basisen til vaniljesausen kan varieres og smaksettes på mange vis.
Coulis
er en purésaus lagd av kokte eller friske bær som kjøres i en kjøkkenmaskin eller blender med litt sukkerlake.
Saftsauser
lages ved at saft, vann og smak kokes opp og jevnes med litt potetmelsjevning.
Sjokoladesaus
kan lages ved å varme fløte-melk og helle det over sjokolade og røre glatt, eller ved å koke en sukkerlake, tilsette kakao og fløte og koke litt til.
Sabayonne
er en saus lagd på basis av eggeplommer, vin og sukker som piskes over vannbad til tykk konsistens.
Karamellsaus
lages ved å karamellisere sukker som kokes ut med vann etterpå.

Visste du dette?

  • Potetmelsjevnede grøter blir grå hvis de oppbevares for kaldt.
  • Hvis du bruker aluminiumskjele og stålvisp når du koker opp melk, kan melken bli misfarget og få en metallisk smak.
  • Smete er et faguttrykk for en røre av fløte eller melk, egg og smaksstoff.
  • Iskrem med for mye alkohol vil ikke fryse.
CC BY-SASkrevet av Gro Birgitte Eriksson, Jannike Gausdal og Cathrine Nilsen.
Sist faglig oppdatert 05.12.2023

Læringsressurser

Desserter