Gresskar kommer opprinnelig fra Amerika, og arkeologiske funn viser at de amerikanske urfolkene dyrket gresskar for 5000–6000 år siden. Gresskar har et tykt, hardt skall som kan være glatt, knudrete eller med langsgående riller. Fruktkjøttet er gult til oransje, fast og søtt.
Bruksområde
Gresskar finnes i mange varianter.
Gresskar brukes som kokt eller stekt grønnsak i gryteretter, supper og stuinger. Syltet gresskar er nydelig til kjøtt- og fiskeretter. Gresskaret deles og skrelles, og det svampaktige vevet og kjernene i midten fjernes. Pyntegresskar brukes bare til dekorasjon.
Rådyrfilet servert med syltet gresskar
Kvalitetskrav
Gresskar finnes i mange forskjellige former, farger og størrelser, og det er derfor vanskelig å gi eksakte kvalitetsnormer. Gresskar skal være reine og hele, og uten mugg, støtskader eller myke flekker. Fruktkjøttet skal være fast, og grønnsaken skal føles tung i forhold til størrelsen. Gresskar må håndteres varsomt siden de lett blir skadet på grunn av den store vekten.
Næringsinnhold
Gresskar inneholder noe karoten, som gir A-vitaminer. Gresskar er kalorifattig og inneholder noe kostfiber.
Les mer om næringsinnholdet i Matvaretabellen fra Mattilsynet.
Oppskrift på gresskarsuppe (matprat.no).
Huskelappen
Norsk sesong:
august–november.
Med andre ord:
latin: Cucurbita maxima
engelsk: pumpkin
tysk: Riesenkürbis
fransk: potiron
Lagring:
På grunn av det tykke skallet kan store gresskar lagres i månedsvis. Gresskar som er delt i stykker, har kortere holdbarhet, og bør omsettes raskt.