Rødbetens spesielle dype, røde farge skyldes to naturlige fargestoffer. Det ene heter betacyanin og gir en rødfiolett farge, mens det andre fargestoffet gir en gul farge. Fargen kan variere mellom variantene, men yngre rødbeter har gjerne mer fiolett farge enn de større og eldre. Om sommeren selges rødbeter i bunter med bladvekst, om vinteren uten blader i løs vekt.
Bruksområde
Rødbete har mange bruksområder. Kok rødbeter med skall, og la bladfestet sitte på med ca. 5 cm der det følger med, for å unngå at safta i rødbeten renner ut i kokevannet. Etter koking fjerner du skall og bladfeste og serverer rødbeten som varm grønnsak eller kald i salater. Kokte og oppskårne rødbeter kan gjerne blandes i kjøttdeig til biff à la Lindström. Kokte rødbeter til nypoteter med en smørklatt er en rett i seg selv. Rødbeter er også godt egnet til sylting og brukes mye til silderetter eller som pålegg på brødskive med leverpostei. Den sprekeste råkosten får du med rødbeter som rives rå og blandes med gulrot. Rødbeter kan også bakes i ovn.
Kvalitetskrav
Rødbeter skal være hele uten skader eller bløte flekker. Yngre rødbeter i bunt bør være vasket. Bladfestene skal være sprø og saftige. Innvendig skal rødbeten være jevnt farget uten lyse ringer mellom de synlige vekstlagene.
Næringsinnhold
Rødbeten er mager kost. Den er en god mineralkilde og inneholder fosfor, kalsium og jern. På grunn av det høye innholdet av nitrat skal man ikke gi rødbeter til barn under seks måneder.
Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.
Huskelappen
Norsk sesong:
september–mai
Med andre ord:
latin: Beta vulgaris rubra
engelsk: red beet, beetroot
tysk: rote Rübe
fransk: betterave rouge
Lagring:
2–4 °C. Rødbeter har god holdbarhet. De skal oppbevares kjølig og med høy luftfuktighet, og de må også beskyttes mot direkte trekk.