Pastinakk - Råvare, produksjon og kvalitet (RM-RMF vg1) - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Pastinakk

Pastinakk er en gammel kulturplante som er kjent helt fra romertida. Før poteten ble introdusert, var pastinakk her i landet den viktigste stivelseskilden i kostholdet. I klostrene var den imidlertid ikke vel ansett, siden den ble regnet for å stimulere kjønnsdriften.

Egenskaper og lagring

Av utseende er pastinakken svært lik gulrot og persillerot med sin klumpete og avlange form, men den er gjerne noe større.

Fruktkjøttet er hvitt eller kremfarget, og smaken er søt og delikat. Pastinakk kan ha ulike størrelser med både små og store varianter. På store pastinakker er den indre delen seig og treaktig og bør skjæres bort.

Den norske sesongen strekker seg fra juli til desember. Pastinakk skal oppbevares kjølig, helst mellom 1 og 3 grader. Den har lang holdbarhet hvis lagringstemperaturen og luftfuktigheten er ideell.

Bruksområde

Pastinakk kan brukes i både rå og kokt tilstand. Den må skrelles før bruk, og eventuelt treaktig vev i midten må fjernes. Pastinakk kan rives og brukes i råkostsalat, eller enten kuttes i biter eller strimles til wok. Den kan kokes i lettsaltet vann og brukes som tilbehør til middag eller som grønnsak i fersk suppe. Pastinakk kan også brukes i stuinger eller gratineres i ovn.

Kvalitetskrav

Pastinakk bør være velutviklet uten forgreninger og birøtter. Den skal være sprø, saftig og fast i konsistensen.

Næringsinnhold

Pastinakk er god på smak og inneholder noe vitamin A, B og C. Smaken er søt fordi den inneholder mye karbohydrater.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Film om pastinakk

I den korte filmen under kan du lære mer om pastinakk og få tips om hvordan den kan tilberedes og serveres.

Video: Bama / CC BY-NC-ND 4.0

Med andre ord

latin: Pastinaca sativa
engelsk: parsnip
tysk: Pastinak
fransk: panais

Rettighetshaver: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Sist faglig oppdatert 09.08.2024