Generelt om kniver
Kvaliteten på stålet er viktig for at kniven skal være god. Stålkvaliteten er avgjørende for at kniven skal holde seg skarp lenge, og stål er lett å holde rent.
Vi bør vaske kniver for hånd for å unngå at de blir sløve. Vaskemidler kan gjøre knivene sløve, og treskaft tåler dårlig å bli vasket i maskin.
Kniver som brukes til å partere/stykke opp kjøtt eller fisk, kan med fordel ha plastskaft slik at de kan vaskes i maskin av hygieniske årsaker.
Slipestål
For å holde knivene skarpe må vi med jevne mellomrom skjerpe knivene på et slipestål. Hvis du er høyrehendt, holder du slipestålet i venstre hånd, eller sett det ned på disken. Kniven holder du i høyre hånd. Gjør motsatt hvis du er venstrehendt.
Hold den i cirka 15–20 graders vinkel mot slipestålet. Dra så kniven med eggen fra deg og ut til sida, og pass på at stålet kommer i kontakt med hele knivseggen. Bruk jevne bevegelser og gjenta 5–6 ganger.
Hvor ofte kniven skal skjerpes, avhenger av hvor mye du bruker den. En god regel er å gjøre det hver gang kniven har vært i bruk, så er den alltid god og skarp til neste gang.
Hvis du heller ønsker å jobbe med stoffet i listeform, så finner du de samme bildene og forklaringene i boksen under.
Knivtyper
Kokkekniv
En kokkekniv er som regel fra 16 til 30 cm lang og er nesten helt avstivet. For at du skal få til en god sirkulær bevegelse når du kutter, bør kniven ha en naturlig buet egg. Da risikerer du ikke at kniven stopper opp når du beveger den. Kokkekniven brukes til å hakke eller dele opp råvarer i skiver, strimler eller terninger, og til transjering.
Brødkniv/sagkniv
En brødkniv eller sagkniv har et blad på 25–35 cm. Den har grove riller som gjør at den kommer gjennom de fleste skall. Det er en allsidig kniv som kan brukes til å skjære opp fiskeskiver, dele kakebunner, skjære brød og liknende. Den er også fin å bruke til å dele opp store grønnsaker som vannmelon og kålrot i skiver.
Rotkniv/grønnsakskniv
Rotkniv/grønnsakskniv er den beste kniven vi kan bruke til å skrelle grønnsaker og frukt. Kniven er liten og lett å bruke, og den har en bladlengde på cirka 10 cm.
Tomatkniv
En tomatkniv har noen små riller på bladet. Det har den fordi det skal være lettere å skjære i tomaten. Det er ikke alltid like enkelt å skjære gjennom tomatskallet og få til fine skiver dersom du ikke har en god kniv. Tomatkniven er liten og lett å bruke, og den har en bladlengde på cirka 11 cm.
Tourneringskniv
Tourneringskniven er en liten kniv som egner seg godt til å skrelle og forme grønnsaker. Knivseggen er buet og cirka 6–10 cm.
Fileteringskniv
Fileteringskniven har en bladlengde på cirka 15–25 cm. Knivtypen har et mykt og tynt blad. Den er spesielt godt egnet til å filetere fisk med og til oppskjæring av for eksempel røykelaks.
Laksekniv
Knivbladet på en laksekniv er mykt og cirka 25–30 cm. Den egner seg til å skjære opp tynne skiver av laks eller kjøtt, for eksempel røykelaks eller gravet kjøtt. Kniven kan ha litt grove rifler som gjør at skivene slipper knivbladet lettere.
Utbeiningskniv
Utbeiningskniven kan ha en bladlengde på cirka 15–18 cm. Denne kniven er noe avstivet for å få bedre kontroll når du skjærer langs bein. Vi bruker denne typen kniv sammen med en stikkniv til partering og utbeining av kjøtt. Stikkniven er helt avstivet og er god å bruke til å ta ut lårbeinet og nøkkelbeinet. Den er litt mindre enn utbeiningskniven.
Ostekniv
Bladlengden på en ostekniv er cirka 10–15 cm. Den passer til å skjære opp osteskiver/-biter. Hullene i knivbladet gjør at skivene/bitene ikke kleber seg til kniven.
Østerskniv
Østerskniv er en spesialkniv som vi bruker til å åpne østers og havskjell med. Den må være av god kvalitet slik at den ikke brekker. Finnes med både smalt og bredt blad.
