Sharon inneholder ikke garvesyre og kan derfor spises i umoden, hard tilstand. Den har derfor blitt en mer anvendelig frukt som nå omsettes i større omfang enn kaki.Sharon ser ut som en tomat med gul til oransje farge. Til forskjell fra tomater har frukten fire begerblad på toppen. Sharon har samme farge på fruktkjøttet som på skallet, og er steinfri.
Smaken er litt aprikosaktig med et stenk av vanilje, samtidig som den også kan være litt syrlig. Moden sharon kjennetegnes ved den sterkt oransje fargen og ved at skallet er glassaktig og nesten gjennomsiktig.
Bruksområde
Sharon kan spises naturell alene, med is, i sorbé, i fløtekrem eller yoghurt. Den er god i fruktsalat, til ost eller til kjøtt som kokt skinke eller spekemat.
Næringsinnhold
Sharon inneholder mye karoten som omgjøres til A-vitamin i kroppen. 100 g sharon dekker dagsbehovet for A-vitamin. Den inneholder også en del C-vitaminer og mineraler – særlig kalium. Sharon er en energigivende frukt som ikke feter.
Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.
Kvalitetskrav
Sharon skal ha et glatt og blankt skall. Fargen skal være jevn, og frukten skal være ren og hel uten sprekker. Moden sharon vil ha en noe mørkere farge enn mindre moden og gi lett etter for trykk. Av og til kan sharon ha brune flekker i skallet og i fruktkjøttet. Dette betyr ikke nødvendigvis at det er noe feil på frukten, men kommer av det høye innholdet av sukker og at den er fullmoden. Den bør da spises snart.
Lagring
0–4 °C. Holdbarheten er avhengig av hvor frukten er i modningsprosessen. Temperaturen er også med på å påvirke hvor rask modningen skjer. En helt moden og glassaktig sharon har kort holdbarhet og bør spises raskt. I romtemperatur er holdbarheten maksimum éi uke om den ikke er fullmoden. Sharon egner seg ikke til frysing.