Hopp til innhold
Fagartikkel

Fiken

Fiken dyrkes i området rundt Middelhavet og i Brasil. Den er dråpeformet i fasong, og fargen på skallet kan variere mellom de ulike sortene. Mest vanlig er lysegrønn eller rødblå fiken. Fruktkjøttet er mykt og saftig og fullt av små spiselige kjerner.



Fiken har et høyt naturlig sukkerinnhold, og smaken kan beskrives som søt og syrlig med en anelse av nøtt. Skallet består egentlig av kronbladene til blomsten. Fiken er en svært gammel frukt og er omtalt i både Det gamle og Det nye testamentet.


Bruksområde

Fersk fiken er først og fremst en dessertfrukt som spises . Fersk fiken passer også godt til et ostebord. Den kan enten deles i to eller skjæres i skiver eller båter. Most fruktkjøtt av fiken smaker svært godt blandet med fruktkjøtt fra pasjonsfrukt og smurt på varme pannekaker. Fiken kan også brukes til kalde kjøttretter eller som garnityr til is.

Næringsinnhold

Fiken inneholder ficin, et proteinspaltende enzym som er bra for fordøyelsen. Fiken er også rik på A- og B-vitaminer og inneholder en del kalium. Det høye fiberinnholdet gjør fiken gunstig for fordøyelsen.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Kvalitetskrav

Fiken skal være moden og gi etter for lett trykk. Den bør være rein og fri for sprekker eller støtflekker. På overflaten av frukten finnes det ofte et pulveraktig belegg som er helt naturlig. De mest modne og beste fikenene er normalt de som er mørkest i fargen.

Lagring

0–4 °C. Moden frisk fiken har kort holdbarhet og bør spises så fort som mulig. Fiken må oppbevares kjølig og beskyttes mot direkte lufttrekk. Fiken må også håndteres forsiktig. Den får meget lett trykk- og støtskade.

Fiken og dadler. Video: Opplysningskontoret for frukt og grønt / CC BY-NC-ND 4.0
CC BY-NC-ND 4.0Rettighetshaver: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Sist faglig oppdatert 28.04.2020