Fagartikkel

Physalis

Physalis kommer opprinnelig fra Peru. Spanske sjøfarere tok den med seg videre, og den dyrkes i dag over store deler av verden. Physalis ligner i uåpnet tilstand på prydveksten japansk lykt, men inne i den papirtynne membranen ligger det deilige, spiselige bæret og frister.

Physalis, eller Ananaskirsebær som den også kalles, er et oransjegult bær med glatt skall. Fruktkjøttet har en saftig, geléaktig konsistens med mange ørsmå, hvite frø. Smaken er søtsyrlig og frisk med en snerpende ettersmak.

Bruksområde

Et stykke kake pyntet med physalis. Foto. — Physalis er veldig dekorativ, og brukes mye til pynt på kaker og desserter. Bilde: Susie M. Eising / CC BY-NC-SA 4.0

Physalis spises naturell etter at hamsen er trukket tilbake. Ta deretter bæret og vri rundt. Physalis brukes mye som pynt på ostefat, kaker og desserter. Den kan varmes i sukkerlake og serveres til is, og den er god i fruktsalat. Prøv den gjerne sammen med sjokolade.

Næringsinnhold

Physalis inneholder noe A-, B- og C-vitaminer, og noe mineraler.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Kvalitetskrav

Physalis skal ha et oransjegult skall for å være moden. Hamsen skal være tørr og lysfarga. Bæra skal ikke ha tegn til soppangrep eller misfarging.

Huskelappen

Norsk sesong:

Kan dyrkast i drivhus i kalde stråk. Tilgjengeleg i butikk heile året.

Med andre ord:

Latin: Physalis peruviana
Engelsk: Cape Gooseberry
Tysk: Kapstachelbeere, Ananaskirsche
Fransk: Alkekenge, Physalis

Lagring:

12–16 °C. Physalis bør oppbevares svalt og vernet mot fukt. I rett lagringsklima har physalis lang holdbarhet.