En krysning av de beste jordbærplantene fra Nord- og Sør-Amerika og de beste europeiske artene har gitt oss de store, sterktduftende og saftige jordbæra slik vi kjenner dem i dag.
En videreutvikling av jordbærplanten har ført til at vi i dag har tusenvis av jordbærvarianter med forskjellig smak, størrelse og holdbarhet. De forskjellige variantene tilfredsstiller dessuten ulike klimatiske forhold i dyrkerlandene. Egentlig er jordbæret en oppsvulmet blomsterbunn som inneholder bitte små jordbærfrø som botanisk sett er nøtter.
Bruksområde
Jordbær spiser vi naturelle, og de er gode sammen med melk, fløte, rømme og kanskje litt sukker. Jordbær kan blant annet brukes som kakepynt eller kakefyll, i fruktsalat, i milkshake, til iskrem eller til sylting. Jordbær kan fryses.
Kvalitetskrav
Jordbær skal være tørre, friske, hele og blanke uten antydning til trykkskader eller råteangrep. De bør ha utviklet en god og jevn farge, og bør ha stilken og begerbladene på plass. Form og størrelse varierer mye mellom de forskjellige variantene, men alle bæra i samme korg bør være noenlunde jevne.
Næringsinnhold
Dyprøde, friske jordbær inneholder store mengder næringsstoffer kalt fenoler. Fenoler er blant de kraftigste av de kjente antioksidantene og har i en rekke forsøk vist seg å beskytte kroppens cellestrukturer mot skader fra såkalte frie radikaler. Jordbærets unike innhold av fenoler har vist seg nyttig for å beskytte hjertet, og det beskytter mot betennelser. For øvrig er jordbær kalorifattige og inneholder jern og kalsium. De inneholder også mye C-vitaminer og noe A-vitaminer.
Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.
Huskelappen
Norsk sesong:
mai–august
Dyrking:
Jordbær blir dyrket både utendørs og innendørs i drivhus.
Med andre ord:
latin: Fragraria x ananassa
engelsk: strawberries
tysk: Erdbeere
fransk: fraises
Lagring:
Jordbær har kort holdbarhet. De kan oppbevares i kjøleskap i noen dager, men bør helst fryses. Bæra bør ha romtemperatur ved servering – da smaker de best.