Utvalget av eddik i handelen har aldri vært større, og en finner mange forskjellige typer som varierer i smak, lukt og utseende.
Framstilling av eddik
Eddik framstilles ved at en alkoholholdig væske som er laget på sukker og stivelseholdige råvarer, tilsettes eddiksyrebakterier. Eddiksyrebakteriene kan tilsettes direkte eller ved tilgang på luft. Disse bakteriene omdanner alkoholen til eddiksyre. Dette kalles for eddikgjæring.
Vi har ulike typer eddik:
- Bæreddik: framstilles av en bærsaft gjennom alkohol- og eddikgjæring. Bæreddik er fin å bruke i dessertsauser og til retter av vilt.
- Vineddik: framstilles ved at vin omdannes til eddik. Vineddik finnes både som hvit, rød, rosé og sherryeddik. Balsamicoeddik er en berømt vineddik fra den italienske byen Modena. Den har en særpreget aroma og smak som kommer av mange års lagring.
- Epleeddik: framstilt av eplesaft gjennom alkohol- og eddikgjæring. Brukes mye til salater, marinader og sauser.
- Kryddereddik: vineddik tilsatt friske krydderurter som estragon. Estragoneddik egner seg godt til for eksempel bearnessaus.
- Riseddik: framstilles av ris. Brukes til asiatiske retter og er uunnværlig i sushiris.
- Malteddik: framstilles av gjæret byggsaft. Den har en sterk og særpreget smak og er mye brukt til fish and chips, men kan også brukes til nedlegging av grønnsaker, smakstilsetning i chutney og surkål, eller i dressinger og marinader.
- Norsk gjæringseddik: framstilles av fortynnet etanol. Norsk gjæringseddik er i handelen som hvit og brun eddik.
Ulik styrke
Eddik finnes i forskjellige styrker. De vanligste eddikene som vineddik, epleeddik og gjæringseddik selges vanligvis med en styrke på mellom 5 og 7 % eddik. Riseddik er mildere med cirka 4 % eddik. Konsentrert eddiksprit eller eddikessens har en styrke på 35 % som kun oppnås ved destillasjon (ikke gjæring). Denne essensen blander vi med vann til ønsket styrke.
Lagring
Eddik som er åpnet bør oppbevares mørkt og kjølig.