Max Weber om klasser, status og sosial makt

Ifølge den tyske sosiologen Max Weber (1864–1920) er det ikke bare økonomiske ressurser som avgjør din plassering i samfunnshierarkiet, men også ikke-økonomiske ressurser som status og makt. Max Weber skiller derfor mellom tre ulike dimensjoner ved ulikhet. Disse ulike dimensjonene påvirker hverandre, men de er ikke nødvendigvis sammenfallende. Du kan for eksempel ha høy status uten å ha mye penger.

Klasser

En klasse er ei gruppe mennesker som har de samme økonomiske ressursene og de samme mulighetene eller "livssjansene" i samfunnet, ifølge Weber. Det er flere ulike faktorer som påvirker mulighetene dine, og Weber skilte mellom flere forskjellige klasser i samfunnet.

En viktig grunn til at noen i samfunnet har bedre livssjanser enn andre, er eierskap. De som har eiendom, har større økonomiske ressurser enn dem som ikke har det. Samtidig er det forskjell på dem som eier mye og lite. Weber skiller mellom dem som eier mye og tilhører kapitalistene, for eksempel bedriftseiere og store landeiere, og dem som eier mindre og tilhører småborgerskapet, for eksempel butikkeiere og selveiende bønder.

En annen ting som påvirker livssjansene dine, er markedsposisjonen din. Hvis du har evner, ferdigheter eller kvalifikasjoner det er etterspørsel etter i markedet, vil du få tilgang på større ressurser. Leger, advokater og bankfolk får høyere lønn og bedre arbeidsbetingelser på grunn av sin ekspertise og kvalifikasjoner, og de hører til i middelklassen. Vanlige arbeidere har tilgang på færre ressurser, men også i arbeiderklassen kan man skille mellom faglærte og ufaglærte arbeidere.

I dagens samfunn er inntekt og formue viktig for å bestemme klasseposisjonen din, og en høy posisjon vil ofte være avhengig av arv, god lønn eller kapitalavkastninger.

Sosial status

Status er en annen dimensjon ved ulikhet, ifølge Weber. Status handler om hvordan vi vurderer og gir hverandre anerkjennelse i form av prestisje, respekt, beundring, ære eller privilegier. Du kan få status på grunn av din familiebakgrunn, formue, prestasjoner, yrkesposisjon, utdannelse eller etnisitet. En bedriftseier har for eksempel status på grunn av formuen sin, og en advokat har status på grunn av yrket sitt og utdannelsen sin. Du kan også ha negativ status. I dag kan for eksempel innvandrere med en bestemt hudfarge, religion og etnisk tilhørighet oppleve å få mindre respekt og anerkjennelse enn andre.

De som har samme status, tilhører den samme statusgruppa, eller stand, som Weber kaller det. Innenfor gruppa er det samhørighet, de har en felles identitet og deler ofte samme forbruksmønster og livsstil. Hvilken statusgruppe du tilhører, kommer for eksempel til utrykk i måten du kler deg på, hvor du bor, hvem du gifter deg med, eller hva slags bil du kjører. Hva som gir status, varier mellom ulike grupper. En sportsbil kan være et statussymbol blant nyrike, men bli sett på som vulgært blant akademikere.

Status og klasse er ikke nødvendigvis sammenfallende, påpeker Weber. Ofte kan penger og formue gi deg tilgang til prestisjefylte miljøer, men en lege eller professor i middelklassen kan ha høyere status enn nyrike bedriftseiere eller aksjemeglere i overklassen. Statusen din kan også gi deg tilgang på økonomiske ressurser og på den måten påvirke klasseposisjonen din.

Sosial makt

Sosial makt er en tredje dimensjon ved ulikhet. Hvor stor tilgang du har til makt er ikke bare avhengig av klassetilhørighet og status, men også av partier. Weber definerer et parti som ei gruppe individer med felles interesser som arbeider sammen mot et felles mål. Det kan være politiske partier, men også andre typer interesseorganisasjoner. I Norge i dag har vi for eksempel innflytelsesrike organisasjoner som arbeider for miljø, homofile, etniske grupper eller religiøse interesser.

Partiene kan få betydelig sosial makt og på den måten påvirke sin plassering i samfunnshierarkiet. Sosial makt kan også påvirke statusen til ulike individer og grupper og deres økonomiske forhold. I Norge har for eksempel Arbeiderpartiet kjempet for å forbedre arbeiderklassens status og økonomiske situasjon, mens kvinnebevegelsen har kjempet for å forbedre kvinners status, arbeidsbetingelser og arbeidsmuligheter.

Kombinasjon av Weber og Marx

Marx og Weber har hatt stor innflytelse på samfunnsvitenskapen, og deres teorier har blitt videreutviklet for å passe bedre inn i dagens samfunn. Den amerikanske sosiologen Erik Olin Wright har for eksempel brukt elementer både fra Marx og Weber for å analysere ulikhet.

Wright tok utgangspunkt i Marx, men i stedet for å fokusere på eierskap til produksjonsmidlene fokuserte han på kontrollen over produksjonsprosessen. Noen arbeidstakere har større kontroll over produksjonsprosessen fordi de har mer autoritet eller kompetanse, slik som sjefer, høyere funksjonærer eller fageksperter. Disse gruppene befinner seg i en mellomposisjon. De får mer makt, høyere lønn og bedre arbeidsbetingelser enn arbeiderne, samtidig som de i likhet med arbeiderne er underlagt kapitaleiernes kontroll. I likhet med Weber hevdet derfor Wright at det fantes flere ulike klasseposisjoner mellom kapitaleierne og arbeiderne.

Dillon, M. (2014). Introduction to sociological theory. Theorists, Concepts, and their Applicability to the Twenty-First Century. Wiley Blackwell.

Giddens, A. & Sutton, P. W. (2017). Sociology (8. utg.). Cambridge: Polity Press.

Kjølsrud, L. & Skirbekk, S. (2020, 30. desember). Klasse. I Store norske leksikon. https://snl.no/klasse

Schiefloe, P. M. (2019). Mennesker og samfunn (3. utg.). Vigmostad & Bjørke.

Weber, M. (1971). Makt og byråkrati. Gyldendal.