Autoritet og legitim makt

Til daglig lar vi ofte andre bestemme over oss uten at de behøver å bruke tvang. Elevene føyer seg etter læreren, og ansatte føyer seg etter sjefens ordre. Den viktigste grunnen til at vi lar andre bestemme, er at de har legitim makt. Det vil si at vi selv aksepterer den makten andre har over oss. Legen din kan for eksempel be deg om å ta av deg klærne uten at du protesterer. Vi aksepterer at legen har en legitim makt til å se oss nakne og undersøke kroppen vår inne på legekontoret.

En person som har legitim makt, har autoritet. Det vil si at han eller hun har makt uten at de trenger å bruke maktmidler eller manipulering. En lærer har for eksempel autoritet i klasserommet hvis elevene frivillig gjør det han eller hun ber dem om. Denne autoriteten kommer ikke fra læreren – autoriteten kommer nedenfra. Det er elevene som gir læreren autoritet. Hvis læreren ikke lever opp til elevenes forventninger og oppfører seg på en måte de ikke aksepterer, vil han eller hun miste autoriteten sin.

Det kan være flere ulike grunner til at vi gir noen autoritet og lar dem bestemme. Max Weber skiller mellom tre ulike grunnlag for legitim makt i moderne samfunn.

Tradisjonell autoritet:

Det vil si at ledere har autoritet på grunn av kulturelle tradisjoner og vaner. Det kan for eksempel være konger eller adelsmenn som har arvet makten.

Karismatisk autoritet:

Det vil si at ledere har autoritet på grunn av helt spesielle personlige egenskaper. Det kan for eksempel være Jesus eller Hitler, som ifølge tilhengerne er helt eksepsjonelle mennesker.

Rasjonell-legal autoritet:

Det vil si at ledere har autoritet på grunn av formelle lover, regler eller prosedyrer. Det kan for eksempel være statsministeren som blir valgt, eller en høyesterettsdommer som blir utpekt av regjeringen.

Ifølge Max Weber er det et kjennetegn ved moderne samfunn at den rasjonelle-legale autoriteten tar over og erstatter tradisjonell og karismatisk autoritet. Tidligere styrte konger og adelsmenn fordi de kom fra en bestemt familie. I dag styrer valgte statsledere og byråkrater fordi de er valgt eller utpekt via formelle prosedyrer.

Også i dag kan vi imidlertid ofte finne en blanding av de ulike formene for autoritet. En populær lærer kan for eksempel både ha autoritet i klasserommet på grunn av jobben og utdannelsen sin (rasjonell-legal autoritet) og på grunn av de personlige egenskapene sine (karismatisk autoritet).

En annen kilde til legitimitet i moderne samfunn er kunnskap. I vårt samfunn får mange individer og yrkesgrupper maktposisjoner fordi de har en spesiell utdannelse. Leger, ingeniører eller rørleggere har profesjonell autoritet på grunn av sin spesielle fagkunnskap. Ofte har ledere i dag en kombinasjon av profesjonell og legal-rasjonell autoritet. Faglig kompetanse er ofte en forutsetning for at ledere får bestemte maktposisjoner.

Engelstad, F. (2005). Hva er makt. Oslo: Universitetsforlaget.

Engelstad, F. (2019, 20. juni). Makt. Hentet fra https://snl.no/makt

Giddens, A. & Sutton, P. W. (2017). Sociology (8. utg.). Cambridge: Polity Press.

Schiefloe, P.M. (2019). Mennesker og Samfunn (3. utg.). Oslo: Vigmostad & Bjørke.