Margaret Mead om læring i ulike samfunn
Margaret Mead brukte tre begreper om læring: postfigurativ, kofigurativ og prefigurativ.
Mead trakk fram at i postfigurative kulturer («før») lærer barn hovedsakelig av forfedrene sine, og endringer skjer sakte og umerkelig. Slike samfunn finner vi fortsatt enkelte steder. «De gamle» var rettesnor for holdninger, verdier, normer og språk – og dermed viktige for sosialiseringsprosessen, som var generasjonspreget. Hun har en rekke eksempler på slike samfunn og kulturer, og beskriver hva som har kjennetegnet dem.
Deretter tar hun for seg det hun kaller kofigurative kulturer og samfunn («nå»). Dette er der barn og voksne lærer av jevnaldrende, og der vi tilpasser oss gjennom å bruke andres adferd som modell for vår egen (Mead 1971). I disse samfunnene er ikke dette nødvendigvis den eneste formen for kulturell overføring, foregående generasjoner er fortsatt viktige, men jevnaldrende har større påvirkning (Mead 1971). Her får vi for eksempel samfunnsmessige fenomener som «ungdomskultur».
Mead bruker begrepet «prefigurativ» om en kultur, et framtidsscenario, som kjennetegnes av en omskiftelig verden som er i rask endring, der voksne også lærer av barna sine, og der barn vet og kan mer enn de eldre på flere områder (Mead 1971). Barn og unge lærer ikke lenger det samme som generasjonene før dem. Kulturen de er en del av, endres raskt og ofte, og det er en annen kunnskap som tas i bruk, en kunnskap generasjonene før dem ikke kjente til.
Kanskje er det nettopp dette vi ser i dagens samfunn, der ungdom er «digitale innfødte» i motsetning til foreldrene, som er «digitale immigranter»?
Mead viser til at det utvikles en generasjonskløft, der det er store ulikheter mellom generasjonene både når det gjelder kultur, verdier, holdninger, språk og adferd (Mead 1971).
«Barna i dag har vokst opp i en verden som foreldrene aldri har kjent, men det var få voksne som var klar over at det ville bli slik. De som var klar over det, var forløperne for framtidens prefigurative kulturer, der det prefigurerte var det ukjente.» (Mead, 1971:95)
Vil du lese mer? Du kan lese boka i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek
Kilde: Margaret Mead (1971) «Broen over generasjonskløften». Oslo: Universitetsforlaget