Å studere hverdagslivet

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Johner Images

Hvordan ville du reagert hvis en bekjent eller en fremmed i en hverdagslig samtale med deg stilte seg helt inntil deg? Ville du forsøkt å trekke deg fysisk unna for å få mer plass mellom dere? Ville du sagt fra? Eller ville du tenkt at dette var merkelig, og kanskje litt ubehagelig?

Vi har forventninger til hva som er akseptabel atferd i en rekke dagligdagse situasjoner, og vanligvis tar vi hverdagslivet for gitt. Men nettopp hverdagslivet er interessant for sosiologer og sosialantropologer, for hverdagslivet danner en ramme for vår virkelighet. Hverdagslivet forteller noe om oss – og om samfunnet vi er en del av. Å studere folks hverdagsliv gir oss også en forståelse av samfunnet de er en del av.

Vi kan studere hverdagslivet på ulike måter gjennom å bruke forskjellige sosiologiske perspektiver, og her skal vi se nærmere på ett perspektiv: etnometodologien.

Etnometodologer er opptatt av hva mennesker gjør i interaksjonen med andre mennesker. Hverdagslivet betraktes ikke bare som «noe som bare skjer» ubevisst – etnometodologer studerer hvordan mennesker følger normer og skaper mønstre i hverdagslivet sitt.

«Etnometodologi» stammer fra gresk, og ifølge Harold Garfinkel refererer dette til de metodene (metodologier) som mennesker (etnos) bruker i hverdagslig interaksjon (Jacobsen, 2005).

Det er viktig å understreke at etnometodologien ikke betrakter vår sosiale virkelighet som noe fast som bare følger gitte normer – den skapes og endres kontinuerlig gjennom sosial interaksjon. Etnometodologien er opptatt av hva mennesker gjør i form av handling og atferd i gitte sosiale situasjoner, og hva vi gjør når forventninger brytes.

I eksempelet innledningsvis bryter den ene parten forventningene til interaksjonen, og med andre ord er dette et eksempel på et normbrudd. Harold Garfinkel regnes som etnometodologiens opphavsmann, og han var kjent for det han kalte bruddeksperimenter – normbrytende eksperimenter. Der testet han ut hva som skjedde når normene ble brutt i en gitt sosial situasjon. Han fikk studentene sine til å gjennomføre forskjellige eksperimenter, som for eksempel å oppføre seg som en gjest i sitt eget hjem overfor de andre familiemedlemmene (Henriksen m.fl., 2017).

Garfinkel forklarte hensikten med sine eksperimenter med at han forsøkte ta utgangspunkt i dagligdagse, velkjente situasjoner, og så spørre «hva kan bli gjort for å skape trøbbel», som igjen ville føre til reaksjoner som eksempelvis forvirring eller skyldfølelse (Garfinkel, 1967). Garfinkel påpekte videre at han strengt tatt heller ville kalle dette «demonstrasjoner», og ikke eksperimenter.

Hensikten med de normbrytende eksperimentene er å vise hva som er akseptabel atferd, og å vise at vi gjennom eksperimentene kan teste ut hva som er rammene for hverdagslige situasjoner. Eksperimentene gjør at vi ser det vi tar for gitt i en dagligdags, sosial situasjon.

I ettertid forlot Garfinkel bruddeksperimentene sine, blant annet fordi han så etiske konsekvenser og fikk kritikk fra dem som ble utsatt for eksperimentene. Noen av eksperimentene hans var ganske ukonvensjonelle (Jacobsen, 2005). Til tross for dette består etnometodologi fortsatt som et perspektiv for å studere hverdagslivets sosiologi, ettersom normbrytende eksperimenter kan gjennomføres på andre måter enn Garfinkels opprinnelige forsøk.

Normbrytende eksperimenter brukes fortsatt i både sosiologi og psykologi (Henriksen m.fl., 2017) og er fortsatt aktuelle for å studere hverdagslivet og sosial interaksjon, men det forutsetter at vi gjennomfører dem på en etisk forsvarlig måte som samfunnsforskere.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Michael Weber

<

Alt vi gjør til daglig, alle møtene vi har med andre mennesker i hverdagen, er sosial interaksjon. Etnometodologien prøver å synliggjøre hva denne interaksjonen består av, og hva den betyr – både hva vi gjør, og kanskje spesielt hva vi sier.

For å være del av et samfunn og delta i sosial interaksjon må vi ha kunnskap om normene, og det er gjennom dette vi skaper vår sosiale virkelighet. Med andre ord: Etnometodologer er opptatt av hva vi gjør i vår omgang med hverandre, og av hvilken kunnskap vi tar i bruk når vi samhandler med andre mennesker. En måte å få øye på det vi nærmest ubevisst gjør, kan være å studere hva som skjer når vi gjør noe helt annet enn hva som er forventet i en gitt kontekst.

Det er hverdagsliv det er «mest av», og etnometodologi kan være et nyttig verktøy når vi skal forsøke å forstå samfunnet vi er en del av og det mangfoldet «hverdagsliv» utgjør i et samfunn.

• Garfinkel, H. (1967). Studies in Ethnometodology. Polity Press.
• Henriksen, I. M., Levang, L. E., Skaar, M. & Tjora, A. (2017). Vår sosiale virkelighet. En introduksjon til hverdagslivets sosiologi. Fagbokforlaget.
• Jacobsen, M. H. & Kristiansen, S. (2005). Hverdagslivet. Sociologier om det upåagtede. Hans Reitzels forlag.
• Mondada, L., Bänninger, J., Bouaouina, S. A., Camus, L., Gauthier, G., Hänggi, P., Koda, M., Svensson, H. & Tekin, B. S. (2020). Human sociality in the times of the Covid‐19 pandemic: A systematic examination of change in greetings. Journal of Sociolinguistics, https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/josl.12433
• Tjora, A. & Skirbekk, S. (2014). Etnometodologi. Hentet 9. desember 2020 fra https://snl.no/etnometodologi