Stereotypier og myter

Stereotypier er en del av hvordan mennesker ser verden. Det er en måte å systematisere og lage orden på i den myriaden av mennesker og samfunn som omgir oss. En stereotypi er rett og slett en beskrivelse av kulturtrekk og kjennetegn man går ut fra at ei gruppe mennesker har. Ei slik gruppe kan være alt fra kvinner til kongelige og religiøse grupperinger.

Beskrivelsene er ofte overdrevne og tar ikke hensyn til at det finnes variasjoner innad i grupper. Nå er det kanskje veldig lett å tenke at stereotypier er negative, at beskrivelsene tar utgangspunkt i negative sider man går ut fra at ei gruppe har, men det finnes også positive stereotypier.

Uansett negative eller positive, stereotypier er lettvinte uttalelser om andre mennesker, og om mennesker vi ikke nødvendigvis har møtt. De kan rett og slett være basert på noe vi har lest eller hørt fra noen andre. Oppfatningen vår altså ikke basert på direkte erfaring.

Klassiske eksempler på stereotypier er at politikere er løgnere, franskmenn er lidenskapelige, og engelskmenn er høflige. Vi skal ikke se bort fra at det finnes løgnaktige politikere, lidenskapelige franskmenn eller svært høflige engelskmenn, akkurat som det finnes finner, maorier og andre med de samme egenskapene. Slike uttalelser tar likevel ikke hensyn til at det faktiske finnes ærlige politikere, lite lidenskapelige franskmenn eller uhøflige engelskmenn. Alle skjæres med andre ord over en kam.

Stereotypiene påvirker hvordan vi ser verden. Hvis vi har hørt dem ofte nok, farger de møtene vi har med andre. Vi overser trekk som ikke stemmer med det forhåndsbestemte inntrykket og legger heller merke til det som passer med stereotypien vi kjente til fra før av. Dette er også noe av grunnen til at stereotypiene er vanskelige å forandre. De biter seg fast og blir oppfattet som sanne, og de kan derfor bli til det vi kaller for selvoppfyllende profetier. Hører vi dem mange nok ganger, har vi en tendens til å oppfatte dem som sannhet. Stereotypier er seiglivede og hardføre. Når det er sagt, er stereotypier ikke skrevet i stein. De kan endre seg over tid.

Her er det for øvrig også viktig å påpeke at stereotypiene ikke bare påvirker hvordan vi oppfatter andre mennesker, men stereotypier kan også påvirke hvordan "de andre" oppfatter seg selv.

Denne typen stereotypier er rettet mot etniske grupper og har ofte hatt et nedsettende og moralsk fordømmende preg over seg. Grupper som samer, maorier, grønlandske inuitter og lignende har støtt og stadig blitt utsatt for denne type karakteriseringer. En utbredt stereotypi om disse folkegruppene er for eksempel at de er alkoholiserte og underutviklede.

Vi snakker altså om etniske minoritetsgrupper som tradisjonelt har stått i en avmaktsposisjon til majoritetsbefolkningen. Dette er minoritetsgrupper som ikke har hatt politisk makt eller gehør i det landet de befinner seg i.

Mange har etniske stereotypier om samer. At samer kun driver med reindrift og bor på Finnmarksvidda, er et par eksempler. Slike uttalelser er med på å male et virkelighetsbilde som ikke nødvendigvis stemmer med realiteten. Siden de etniske stereotypiene ofte blir brukt av dem som sitter med definisjonsmakten – altså majoriteten, kan de bli påstander med sannhetsgestalt. Stereotypiene har da blitt til myter som forklarer virkeligheten.