Antropologi som samfunnsvitenskapelig fag
Barth er ikke bare en av Nordens mest kjente antropologer, men også en av de viktigste bidragsyterne til faget i verden! Da Fredrik Barth begynte å studere antropologi i USA, var arkeologi, historie, lingvistikk (språkstudier) og naturvitenskapelige emner som biologi en del av antropologistudiet. I Norge i dag er faget hovedsakelig et fag innen samfunnsvitenskapen.
Individet i samfunnet
Fredrik Barth bidro til utviklingen av faget på flere måter, for eksempel var han mer opptatt av individer som aktører i samfunnet enn han var av selve samfunnsstrukturen. Han kalte gjerne sin egen forskning for "prosessorientert", det vil si at han så på menneskene som selvstendige aktører i sitt eget liv i stedet for brikker i et sosialt system.
Det blir gjerne sagt at samfunnsforskere enten ser på skogen, altså helheten og strukturen, eller trærne, altså individene og handlingene deres. Vi kan gjerne si at Barth setter søkelys på hva det enkelte treet forteller oss om skogen. Det som var interessant for Barth, var nemlig: Hvilke valgmuligheter har mennesket som individuelle aktører på det sosiale og det kulturelle plan i en gitt situasjon? Hva kan denne personens handlinger fortelle oss om samfunnet personen lever i?
Fredrik Barth var i sin forskning spesielt opptatt av etniske og kulturelle skillelinjer mellom grupper. Han reiste mye rundt med nomadiske folkegrupper. På reisene sine observerte han en mye større grad av fleksibilitet både innad i og mellom grupper enn det man tidligere hadde antatt innen samfunnsforskningen.
Hva er etnisitet?
Etnisitet er et faguttrykk som ofte blir brukt i offentligheten, blant annet i avisartikler og i debatter. Det har gjort at begrepet er blitt utvannet, og i noen tilfeller har det resultert i at folk har ulike oppfatninger av hva etnisitet egentlig innebærer. Hvis du leser avisoverskriften "Etnisk norsk mann ranet en bank", hva tenker du at etnisk norsk betyr? Det vil forskjellige mennesker gi forskjellige svar på. Etnisitet, som kultur og identitet, er brede begreper som er vanskelige å definere.
Det som ble tydelig i Barth sine studier, blant annet av nomadiske folkegrupper, er at etnisitet er et komplekst begrep. Ei etnisk gruppe er ei gruppe som deler synlige sosiale strukturer og tradisjoner (klesdrakt, bosetting, utseende, ritualer, språk) så vel som usynlige kulturuttrykk (holdninger, verdier, normer og regler). På grunn av disse uttrykkene identifiserer individene i gruppa seg med den etniske gruppa si. Dette er også selvforsterkende; jo viktigere det er for deg å dele identitet med resten av gruppa, jo viktigere blir det å praktisere de synlige og usynlige kulturuttrykkene i gruppa. Etnisitet er dermed svært mye mer komplekst enn farge på hud, hår og øyne.
Etnisitet er dessuten fleksibelt; enkeltindivider som blir svært godt integrert i et nytt samfunn, regner gjerne seg selv som en del av den nye gruppa sin etniske identitet. Gruppa vil også gjerne ønske velkommen utenforstående som omfavner deres sosiale organisering, tradisjoner, holdninger og verdier. Etnisitet er med andre ord mer enn en identitet; det legger faktiske føringer for hvordan individer samhandler med andre individer innenfor eller utenfor den etniske gruppa si.
Noe annet Barth i senere tid satte søkelys på, er hvordan etnisitet har en politisk slagside, spesielt i de moderne multietniske statene vi har i dag. Det kan for eksempel oppstå en konflikt mellom lojalitet til den etniske gruppa eller til nasjonalstaten man tilhører, spesielt hvis nasjonalstaten inneholder mange ulike etniske grupper. For at et multietnisk samfunn skal fungere godt, er det derfor viktig at en større felles nasjonal identitet trumfer etnisk identitet i viktige politiske spørsmål.
Kilder
Eriksen, T. H. (2013). Fredrik Barth – en intellektuell biografi. Universitetsforlaget.
Jakoubek, M. og Budilova, L. J. (2018). Fredrik Barth og studiet av etnisitet. Norsk antripologisk tidsskrift, 29(3–4), 102–123. Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2898-2018-03-04-02