Hopp til innhold

Fagartikkel

Reduksjon av matsvinn

Matsvinn betyr tap av verdier for hele verdikjeden i matindustrien, dagligvarehandelen, hotell-, kantine- og restaurantbransjen. I tillegg utgjør matsvinn både et ressursproblem og et klima- og miljøproblem. Hvordan kan vi forebygge dette svinnet for å sikre bærekraft i verdikjeden?

LK20

Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn

I juni 2017 inngikk tolv norske bransjeorganisasjoner en bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. 103 bedrifter fra matindustrien, dagligvarehandelen og serveringsbransjen samt fem statlige departementer signerte avtalen. Målet med avtalen er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål 12.3.

Partene skal kartlegge og rapportere om matsvinnet, de skal treffe tiltak for å redusere svinnet i egen bedrift, og de skal samarbeide med andre bedrifter på tvers av verdikjeder.

Ifølge avtalen skal bedriftene også legge til rette for og bidra til at forbrukerne kaster mindre mat.

Hvilke konkrete tiltak har så bedriftene som er med i avtalen, gjort for å få bukt med matsvinnet? La oss se på noen eksempler.

Eksemplet Tine

For Tine kan svinn oppstå gjennom hele verdikjeden – fra melken blir hentet på gården, til det ferdige produktet er levert i butikken.

Det er ressurskrevende å produsere melk. Det er derfor ikke særlig bærekraftig om melka går til spille, for eksempel fordi den går ut på dato. For å unngå det har Tine gjort endringer i verdikjeden som har gjort det mulig å forlenge holdbarheten på melka. Dette har de fått til gjennom prosjektet "Ferskere melk", som blant annet har gått ut på å få melka raskere levert til butikkene.

Prosjektet "Ferskere melk" har ført til positive resultater i hele verdikjeden, og svinnet har blitt redusert med hele 70 prosent siden 2016.

Maskin som pasteuriserer melk. Foto.

Eksemplet Rema 1000

Rema 1000 ønsker å være en pådriver i kampen for å redusere matsvinnet. Selv jobber kjeden med å redusere matsvinn i hele sin verdikjede, og de har som mål å halvere svinnet i egen virksomhet før 2030.

Dette er noe av det Rema 1000 gjør nå:

  • De forlenger varenes levetid ved å forbedre varehåndteringsrutinene, få plassert varene raskt og sørge for god rullering og riktige temperaturer på kjøle- og frysedisker.
  • De priser ned varer som nærmer seg utløpsdatoen.
  • De donerer spiselig mat til veldedige organisasjoner.
  • De donerer noe av matavfallet som kan brukes som dyrefor, til bønder.
  • De tilleggsmerker matvarene med holdbarhetsindikatoren Keep-it.
  • De selger utsorterte grønnsaker.

Eksemplet Scandic-kjeden

Scandic er Nordens største hotellkjede, med rundt 280 hotell i 6 land. I Norge har kjeden 84 hotell. Siden Scandic er en stor kjede som eier varemerket sitt, har de mulighet til å forhandle fram gode avtaler med leverandører i hele verdikjeden.

Scandic er den første hotellkjeden i Norge som har inngått et samarbeid med selskapet Matvett.

I tillegg samarbeider kjeden med firmaet Too Good to Go for å redusere matsvinnet etter frokostbuffeen på hotellene sine. I Too Good to Go-appen kan folk sjekke om det er noe til overs fra buffeen ved det lokale Scandic-hotellet deres. All mat som blir igjen etter frokostbuffeen, kan kjøpes rimelig og hentes direkte etter at frokostserveringen stenges for dagen.

Selskapet Matvett

Matvett er et selskap som ble startet av ulike næringslivsorganisasjoner med mål om å samarbeide for å redusere matsvinnet i Norge. Matvett bistår også alle aktørene i bransjen i arbeidet med å få ned matsvinnet. I tillegg ønsker de å spre mer kunnskap om matsvinn blant forbrukerne.

Det er NHO Mat og Drikke, Dagligvareleverandørenes forening, Dagligvarehandelens miljøforum, NHO Reiseliv og Virke som sammen eier selskapet Matvett.

På hjemmesiden deres finner du masse nyttig informasjon om matsvinn, tips til hvordan du kan kaste mindre mat, måltidsplanleggere og til og med et eget "bruk-opp-leksikon".

Les mer om Matvett

matvett.no finner du nyttig informasjon om hvordan du kan bidra til å redusere matsvinn.

Matsentralen

Matsentralen er det norske navnet på den internasjonale ideelle organisasjonen Food Bank. Matsentralen samler inn overskuddsmat fra matbransjen for å gi den videre til mennesker i en vanskelig situasjon. På denne måten flytter organisasjonen mat fra der det er for mye, til dit det er for lite.

I videoen under kan du lære mer om arbeidet til Matsentralen.

Kilder

Matvett. (u.å.). Bransjeavtale om matsvinn. Hentet fra https://www.matvett.no/bransje/aktuelt/bransjeavtale-om-matsvinn.


Matvett. (u.å.). Om Matvett. Hentet fra https://www.matvett.no/om-matvett.

Matvett. (u.å.). Raskere melk fra meieri til butikk gir mindre matsvinn. Hentet fra https://www.matvett.no/bransje/suksesshistorier/raskere-melk-fra-meieri-til-butikk-gir-mindre-matsvinn


Tine. (u.å.). Årsrapport 2018. Hentet fra https://medlem.tine.no/praktisk-informasjon/eierdemokrati/aarsrapport

Matvett. (u.å.). Raskere melk fra meier til butikk gir mindre matsvinn. Hentet fra https://www.matvett.no/bransje/suksesshistorier/raskere-melk-fra-meieri-til-butikk-gir-mindre-matsvinn


Rema 1000. (u.å.). Matsvinn. Hentet fra https://www.rema.no/ansvar/kast-mindre-mat/


Scandic Hotels. (u.å.). Vår matfilosofi. Hentet fra https://www.scandichotels.no/restauranter-og-barer/food-philosophy

Sist oppdatert 02.02.2021
Skrevet av Cathrine Meyer Johansen

Læringsressurser

Svinn